Spøkelseskladden i soppskogen

Da var det matblekksoppen sin tur! Til å havne i panna hos oss - det stod noen finfine eksemplarer i grøftekanten da jeg og Balder trillet morgenturen vår i dag. Vi ventet med å plukke dem til pappa kom hjem - den bør plukkes så tett oppi tilberedning som mulig. Grunnen er at den metamorferer til en haug med sort blekkaktig guffe kort tid etter plukking. Samboeren har døpt den spøkelsessoppen - et passelig navn, den er jo nesten like forgjengelig som et spøkelse. Og tar man med forvandlingen til det sorte har vi vel rett og slett med Spøkelseskladden å gjøre! Forøvrig omtalt av vår sopplærer som en av caffelattesoppene - de som liker seg best der folk og fe bor : )

Smaken var distinkt og god, denne kan vi gjerne plukke flere av.