Skattkammeret Finnmark - del 2

For retrostoffavhengige er Finnmark et virkelig Klondyke. Jeg må innrømme at jeg kastet lange blikk etter diverse gardiner og andre tekstiler i vinduene innover i fjorden da vi var der i august. Vurderte å gå og banke på et par dører, men droppet det da jeg fant ut at øya faktisk har en liten loppebutikk.  I kjelleren på det turkise og burgunderrøde huset selger snille Inger brukt av alle slag til en urimelig billig penge. Der fant jeg noe jeg tror en del av dere vil bli litt misunnelig på:

Jeg så først bare stoffet og rasket selvfølgelig med meg det, før butikkinnehaveren kunne opplyse om at det var en tunika. Av det ekte hjemmesydde slaget. I nettopp min størrelse. Gjett om denne blir en slager i høst - jeg har allerede brukt den på jobb en gang og da var det en mannlig kollega som midt i en samtale skøyt inn:

- Den der var forresten innmari kul!

Jepp - så enig, så enig.

Inger hadde mer i butikken sin, hun.

Nydelig, gammel, uåpnet barnetapet, jeg tipper denne er fra helt tilbake til 50-tallet.

Diverse retro kjøkkenstæsj

Langbeinbrikke

...og et fantastisk kreppdynetrekk som rett og slett ble hentet fra innehaverens eget skap da jeg sa jeg var på jakt etter sånne. - Vent litt, jeg tror jeg har et! sa hun og forsvant opp trappa. - Dette hadde jeg med meg da jeg flyttet til Havøysund i 1973. 

Og det fikk altså jeg. Nå har hun lovt meg å samle voksduker til jeg kommer neste sommer. Prisen for resten av kalaset? 5 kroner...og pengene hun får inn bruker hun til å lage lekeplass til barna på øya, selv om hun ikke har egne barn. Noen mennesker er bare snille tvers igjennom.

Skattkammeret Finnmark

For knapper og glansbilder ble vi sommerhuseiere på sensommeren i 2005. Et lite, sjarmerende grønt hus i Tufjord på Rolvsøy en time nordvest i havet fra Hammerfest (vi snakker 71 grader Nord...). Grunnet familiær tilknytning var vi nå der hver sommer likevel. Så da dette ble til salgs for bare noen tusenlapper, slo vi til:

Huset er fra rett etter krigen (et av de første som ble bygd opp igjen på øya) og de som solgte ville egentlig bare bli kvitt det og brydde seg ikke engang om å hente familiebildene. Lite var gjort siden 60-70-tallet, så da kan dere vel tenke dere hvilket skattkammer det var. Møbler, nips, kjøkkenutstyr, flere titalls gamle trekasser og fargerike metallspann, helt fin fryser... Dessverre-dessverre var dette før jeg hadde forstått fullt ut verdien av gamle dynetrekk, så et par søppelsekker med stoff gikk tapt i første lastebil-lass som ble dumpa...men jeg synes å huske at det var ganske kjedelige saker. Dessuten blir vel kvaliteten så som så etter å ha ligget i et rått og ubrukt hus et par tiår.

Nå har vi jobbet med huset seks sommere - et par uker hver gang. Vi skjønte fort at vi måtte ty til profesjonelle folk på de store tingene. Som dere ser går det går sakte, sakte, og det er fortsatt laaaangt fram til beboelig stand.

Men i sommer malte vi fire strøk med hvitt på det minste soverommet som tidligere har fått nytt vindu og ett strøk med grønt på den nye bakveggen, og det ga inspirasjon til å stå på, for SÅ fint skal hele huset bli til slutt!!

Og DA! Om vi så har blitt pensjonister allerede - skal vi få masse venner på besøk og bare lese og fiske og kjøre ATV til butikken og plukke multer og sopp og krekling og slarve med de lokale og nyte den ubeskrivelige naturen.