fredag 27. februar 2015

90-tallets tulipangardiner kommer aldri til å bli kule....eller?


Dette er en lang historie. Og jeg tror ikke jeg kommer til å klare å gjøre den kort heller. For å ta det fra starten: Vi pusser opp redigeringsrommene på jobb. Et av de store godene ved det er at vi endelig - ENDELIG - skal bli kvitt de jåtstygge tulipangardinene fra midten av 90-tallet. De har hengt der så lenge jeg har jobbet der og det er nå snart 16 år...Om du er statsansatt tipper jeg du kjenner dem igjen - mistenker at det i sin tid ble gjort et gigantinnkjøp av disse gardinene som siden ble spredt utover landet. De har dem for eksempel i rød versjon på barneavdelingen ved Kristiansund sykehus (dessverre aktuell i disse dager pga det tragiske spedbarnsdødsfallet).


For et par uker siden gikk det ut en mail fra han som styrer oppussingen om at det var outlet nederst i gangen, av diverse tv'er, CD-spillere "og hundrevis av meter med tulipangardiner". Jeg registrerte det og vendte det andre øret til, for å si det sånn. En kollega som også liker å sy kom selvfølgelig etter litt og sa: "men du, Guro, skal vel ha noen gardiner, sy noen kjoler og vesker og sånn til Gullrosefesten (intern prisutdelingsfest)?" Jeg avviste henne kategorisk med at 90-tallets tulipangardiner ALDRI, ALDRI, ALDRI kommer til å bli noe annet enn stygge.

Men så. Sendte sjefen ut denne mailen:  "Ingen som vil ha gardinene? Trodde dere elsket dem (he-he), ikke affeksjonsverdi engang? LA".

Og da en annen av sjefene fulgte opp med "Vi som har opplevd krigen ser potensiale i slik metervare. Her må nette hender ta affære og konvertere gardinene til lekre kjoler eller andre plagg (Håvard kan få pysj)Vær kreativ. Ikke la resurser gå til spille!  Mvh winther(snart 70)."

Da ble jeg jo trigget da...så sammen med min andre sykyndige kollega har vi den siste uka prøvd å gjøre noe brukbart ut av tulipanene. Festen er om to uker så alle som skal dit skal få et eller annet tilbehør. Her er en smakebit av det vi har produsert så langt:


Diverse vesker, sløyfer, lommetørkler til dresser.


Slips til gutta selvsagt! Det hadde jeg aldri sydd før, men nå kan jeg det og. Slettes ikke så vanskelig når man følger den glimrende trinn-for-trinn-beskrivelsen hos Willy


Annen type veske. Og det er rart, altså. Jo mer vi syr, jo mer spiselig blir de liksom de tulipanene. Nesten så den kjolen jeg har sydd til meg selv ble litt fin likevel, faktisk...


torsdag 19. februar 2015

Noen som trenger en romrobot/StarWarsaktig hjelm/luesak?


For av husets femåring kommer den ikke til å bli brukt. Den ble ikke godkjent, for å si det sånn. Langt ifra. Den var visst altfor stor i forhold til det han hadde sett for seg (jeg trodde den skulle være litt stor så den ble litt robot-aktig). Det ble fullstendig krise så da var det bare å ta turen til nærmeste Nille og anskaffe et Ninja-kostyme. Som han så og si har bodd i siden. Så da er alle fornøyd. Og jammen kom han ikke opp med en løsning på hvem som kunne bruke hjelmen: -Kanskje bestefar kan bruke den når han sager for da spruter det masse flis!

Eller så låner jeg den gjerne ut om noen skal på hattefest :D

onsdag 11. februar 2015

Når man ikke kommer seg så ofte ut i verden lenger...


Så får man heller sørge for å hente verden inn i sin egen stue. Å gjøre kjøkkenstolene mer personlige har stått på planen i årevis. Da er det jo litt ironisk at da jeg først satte i gang tok det en drøy time å få alle tre oppgradert. Jeg har trukket dem med en global voksduk jeg fant i Belfast i sommer - midt i blinken for en reiseglad familie som oss (angrer selvsagt bittert på at jeg ikke kjøpte mer av den...). 


Stoffet har jeg stiftet fast på baksiden av setet (måtte skru dem av metallramma først). Stiftepistol, altså, genial sak!


Så nå kan man sitte i Afrika og spise middag. 


Bare ikke våg å sette deg på denne! Sør-Amerika er min. Elsker det kontinentet. Har vært der fire ganger. Må tilbake. Igjen og igjen. 


onsdag 4. februar 2015

En islender må man jo også ha


Marius har fått sin renessanse - nå er det islenderen sin tur! Det er igrunnen litt rart at jeg aldri har eid en islender. Før nå. Jeg sorterte definitivt under de radikale i gymnastiden og jeg var spesielt opptatt av miljø, husker jeg. Så egentlig burde jeg vært i den der Natur og Ungdom-gjengen med islendere og palestinaskjerf. Men så var jeg nok litt flau over min radikale bakgrunn også, så jeg valgte å legge meg på den litt mer anonyme linjen klesmessig (har tatt godt igjen for det i voksen alder, nå tror jeg ikke et eneste menneske ville karakterisere klesstilen min som anonym). Men aldri for seint å vise sitt egentlige jeg. Man må bare fornye klassikeren litt først. Med okergule vrangborder, lang innsvinget modell og raglanfelling. Halsen skulle egentlig være sjalskrage, men det ble ikke noe fint så da var det å finne en annen kreativ løsning (hadde jo allerede sydd og klippet opp til halsen…)


Det ble lang krage på 3/4 av halsen og dobbelbrettet vrangbord på den nederste rette delen. Prøvde og feilet litt underveis men ble til slutt veldig fornøyd med den!


Ekstra lang vrangbord på armene så den kan brettes dobbelt. 


Og sånn ser verket ut uten eieren inni. Håper noen lar seg inspirere til å lage sin egen moderne versjon av denne klassikeren. Om du ikke klarer å konstruere fasongen selv er det jo veldig enkelt å bare strikke vrangbordene litt lengre og i en annen farge, for eksempel. Lykke til om du prøver!


fredag 30. januar 2015

Snart karnevalstid!


Og i år - for første gang - er det ikke jeg som pusher kostyme på husets femåring. Nei, i år har han helt klart for seg selv hva han skal kle seg ut som - romrobot! Med hansker, sverd, hjelm og ditt og datt. Syingen begynte i går, med den første hansken. Som han siden fikk pynte med såne tjukke klistremerker som er perfekt som laserknapper! I dag var det sverdet vi skulle sy. Heldigvis er det fire uker igjen til karnevalet, så skal vel rekke å få ferdig alt til slutt...

fredag 23. januar 2015

Koffert-pimping


Alle har vel en sånn stående på loftet? En stor gammel og egentlig ganske upraktisk koffert (i alle fall etter våre begreper). Hvis ikke får man tak i dem på alle loppemarkeder. Denne plukket vi ut av en container om jeg ikke husker feil - den gangen vi fortsatt bodde i byen og tok et raid nå og da. Den har bare stått der siden, og lurt på hva den skulle bli brukt til. Rart at jeg måtte tenke så lenge på det, for det er jo egentlig innlysende. Du kan jo prøve å gjette. Først noen bilder av hvordan den så ut før:


Innvendig, ikke akkurat veldig innbydende


Utenpå - helt grei, men ikke noen stør skjønnhet og dessuten litt rusten her og der. 


Så jeg sydde et innertrekk både til selve kassa og lokket og stiftet det fast. 
Stiftepistol er genialt, altså!


Også lot jeg femåringen i huset ta seg av lokket på utsiden - med akrylmaling - "for du skjønner, mamma, når den tørker hvis vi får vann på den så blir den ikke ødelagt". Det har han lært av Øisteins pappeske. Det ble både båt med fisker oppi, prinsesseslott, fly, albatross, sol, hav, rosa himmel, blå himmel og hans eget navn både speilvendt og riktigvendt. Med selvblandede farger. Oppi kofferten skal det selvsagt utkledningsutstyr - en utkledningskoffert må alle hus ha :)  Og har du en allerede kan du selvsagt stjele idéen til noe annet. Garn, for eksempel!

onsdag 14. januar 2015

Legotepper


Det blir MYE Lego i huset med en Lego-frelst 5-åring. Og en stund etter at bilene, båtene og flyene er bygd, blir de gjerne til enkeltstående klosser igjen…så da måtte man til og sy Lego-tepper. Skjønte plutselig poenget med dem da Lego'en lå strødd overalt.


En veldig enkel løsning er å bruke en stor, fin, rund duk og bare sy et annet stoff på baksiden.


Rundt kanten er det maljer og en snor som jeg har flettet av veverenning i tre ulike fargenyanser som jeg var så heldig å finne på loppemarked en gang (angrer fortsatt på at jeg "bare" tok med tre spoler, det var mange flere der…).


Og da er det mye lettere å holde orden på Lego-en: Et teppe til småklossene og et til de større. Pynter opp i stua gjør de og!



torsdag 8. januar 2015

Godt nyttår!



Det er bare å innse det, 2014 var et litt labert år både på bloggen og i produksjonen. Ikke det at jeg ikke produserte noe i det hele tatt, men det ble mest et skippertak nå og da. I år har jeg ambisjoner om å få til litt mer begge steder. Så får jeg heller stå for det om jeg ikke skulle innfri. Begynner i alle fall bra med tre nye poser i butikken i dag (klikk på bildene).


OBS! Denne under her har en liten skjønnhetsfeil og selges derfor til litt redusert pris. 


mandag 29. desember 2014

Restevottebonanza


Endelig ferdig med den siste julegaven! Litt i seineste laget tenker nok du, men heldigvis er mottakeren på ferie til over nyttår så da ble jeg altså ferdig i god tid. Tre venninner fikk restegarnvotter til jul i år, arvet masse fint garn av min svigermor for noen år siden, i skikkelige søttitallsfarger akkurat som jeg liker dem. Lenge siden jeg strikket såpass detaljert mønster så det gikk litt trått i starten, men etter tre par tror jeg faktisk at jeg klarte å få den aller siste votten helt feilfri. Ikke verst! Vottene heter "kjærestevotter" og jeg synes de er utrolig fine. Ikke minst er de passe i størrelsen (ikke altfor store) så det blir nok flere av disse. Har masse igjen av det fine restegarnet. 


lørdag 13. desember 2014

Årets julegave!


Ja, i år tror jeg at jeg tør å kalle den det, Trengerikkeposen min. Mange har ledd og ristet på hodet over regjeringens nye poseavgift, og det er jo forståelig at den kan fremstå som litt latterlig for mange. Men det må jeg si; det er ikke mye jeg er enig med den blåblå regjeringen om, men avgift på plastposer er jeg helt for! Fra nyttår koster altså en pose 2,50. Si at du kjøper 5-10 poser i uka. Da har du i løpet av 10-20 uker (3-4 mnd) brukt like mye på engangsposer som en Trengerikkepose koster. Og jeg kan garantere: Mine kan du bruke i årevis! Her ser du de fire nyeste i butikken (klikk på bildet og kom direkte til posen) og skynder du deg å bestille skal de være framme før jul.




torsdag 30. oktober 2014

Litt påfyll


I stoffsamlingen har det blitt i høst også, selv om jeg bare har kommet meg på et par loppemarkeder. Fint da å ha foreldre som også går på loppemarked og vet hva jeg er ute etter. To stykk gardinlengder og den lille runde duken fant mamma til meg for en stund siden.


Fant ikke stort selv på siste loppemarked, men: En gardinlengde av det svært så ettertraktede Skillingaryd-stoffet fra IKEA skal man være storfornøyd med!


En liten byttehandel skaffet meg disse fine stoffbitene pluss den nydelige voksduken under - blir nok en fin pose med tida...


Og sist men ikke minst, ei snill venninne forærte meg noen nydelige loppefunn hun gjorde for noen år tilbake.


Verdens kuleste barnedynetrekk med indianere - dessverre i en størrelse som ikke passer noen av dagens dyner. Fint for meg for da kan jeg sy av det :D


Ja, også dette fantastiske krepp-dynetrekket som gikk rett på min egen dyne da vi kom hjem fra besøk.

onsdag 8. oktober 2014

Hulen min


Høsten er her. Det er helt greit for meg akkurat nå. For da kan jeg krabbe inn i hulen min. Som blir stadig mer som jeg vil ha den. Og stadig finere, særlig når den er nyryddet som i dag. Velkommen inn!


På forsommeren fikk jeg ENDELIG opp en fantastisk gammel krydderhylle som jeg har flyttet med meg i minst ti år, tror jeg. Pappa reddet den fra huset til en av fetterne mine da de skulle pusse opp kjøkkenet. Da var den helt intakt med alle skuffer. Det var den faktisk helt til minstemann i huset i et ubevoktet øyeblikk klarte å velte den overende med det resultat at to av skuffene knakk hanken. Ble umåtelig ergerlig på meg selv for at jeg hadde satt den på gulvet og ikke passet godt nok på akkurat da det skjedde, men heldigvis har jeg sett andre bloggere sine kreative løsninger på krydderhyller som mangler en skuff eller to. Så da ble det plass til to plastbokser i de ledige hyllene.


Hylla var opprinnelig trehvit så jeg har malt den i (tilnærmet) samme farge som hankene. Den trehvite hylla under fant jeg på loppis for en tid tilbake. Helt supert å ha så mange små skuffer til å lagre alskens man trenger til produksjon. Stoffhylla har jeg også fått ryddet i løpet av sommeren.


Den har fått en ansiktsløftning på siden som vises ut i rommet - ved hjelp av kuleste kontaktpapiret jeg har fått av ei av mamma sine venninner. 


Erik Kold-bokser og kakefat 



Skapveggen (den har jeg vist her før)



...og der er jeg!
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...