tirsdag 12. mai 2015

Vårens godtepose


Bare å innse at det ikke blir like mange loppis som før. Denne våren ble det vel tre til sammen. Men da er det jo fint at de leverer - Her er et samlegalleri av hva jeg fant. Over skikkelig psykedelisk gardinstoff i sterke, klare farger. 


Diverse voksduk/voksdukaktig stoff til poseproduskjon. Det har det vært labert med de siste årene på loppis, så det var jeg veldig fornøyd med. Særlig det røde med avlange røde prikker var superfint. 


Diverse krepp og annet fint sengetøy


Jungeldyr sengetrekk til barn.


Superfint og ubrukt (tror jeg) kjøkkenhåndkle. 


Veldig mosromt salatbestikk


En slik strykearm savner jeg hvert år når jeg skal stryke bunadskjorta (stryker skjorter så ofte her i huset), og da var det jo perfekt at det dukket opp en sånn ikke så lenge før 17. mai. Og helt greit at den var blomstrete. 


Noen som husker disse fra barndommen? De hadde sånne i kiosken vi hanldet smågodt i. I motsening til de hvite kremmerhusene som bare rommet godteri for fem kroner, tok disse hele ti kroner! Var nok ikke så ofte jeg kjøpte SÅ mye, men nå kan jeg lage mine egne godteposer med dem. 


Breistripete kordfløyel i knall oransje - dette tror jeg rett og slett blir kjole til meg selv med tida. 


Denne rare saken her er strie med trykk - mulig det er noe møbelstoff av noe slag. 


Og endelig! Jeg har ventet noen år på å finne John Blund-sengetøy. Og endelig hadde jeg hellet med meg. Det var på siste runde i stoffavdelingen på et stort loppemarked. Jeg trodde jeg var ferdig da jeg ser ei dame stå med dette i hendene. For sikkerhets skyld ble jeg stående bak henne noen sekunder og se hva hun gjorde med det og da hun la det fra seg igjen snappet jeg det i løpet av en tiendedels sekund. Av alle fargene jeg har sett er nok brunt det minst attraktive, men ok, skal nok klare å bruke det til noe. 










torsdag 7. mai 2015

Oppdragssying


Noen driver med oppdragsforskning, jeg driver gjerne med oppdragsying. Og da er det morsomt å ha en kollega med tvillinggutter på to som kommer med et oppdrag nå og da. Han (eller egentlig var det vel kona...) ønsket seg God som Grønn-forkler til hele familien. Jeg brukte laaaaang tid på å tenke ut designen. Tenkte først at jeg ikke hadde noen fin voksduk som egnet seg akkurat nå, men så kom jeg på at jeg har 30 meter oransje ubrukt på rull liggende. Spurte min kollega om kona hans kunne like oransje, og heldigvis: hun elsket oransje! Så da ble det det til henne og smågutta og rødrutete til far i huset. 


Lot dem velge ut blant aktuelle håndkler/duker hva de ville ha til pynt, og de plukket jaggu ut mine egne favoritter. Mor fikk fondueforkle.


Diverse matvarer til pynt for gutta.


Og far tok Irish coffee-oppskriften. 


Tilbakemeldingen var at forklene ble akkurat som de hadde sett for seg så da er det jo veldig forståelig at de liker God som Grønn-produktene. Morsomt dette. Nesten så jeg må vurdere å sy noen flere sånne til butikken...


søndag 19. april 2015

Skal det være et kakestykke?


Siste dag i utfordringen på Facebook om å vise fem ting jeg har laget, viste jeg også meg selv. Fra den dagen rett etter millenniumskiftet da jeg gikk rundt i Oslo sentrum som en bryllupskake! Ei studievenninne og vennegjengen hennes arrangerte noen år på rad såkalte bokstavfester, og på den første skulle man kle seg ut som noe på B. Det var aldri tvil i mitt hode hva jeg skulle være. Hadde drømt om å være bryllupskake en gang i livet siden jeg så filmen True Stories laget av mitt desiderte favorittband Talking Heads med geniale David Byrne i spissen. Mange gode idéer til kostymer i denne lille snutten her:


Jeg valgte å lage min rosa, og helt lik ble den jo ikke, men hovedoppbygningen er den samme. Hatt med brudepar på toppen:


Tre etasjer kake:


Også lagde jeg en veske som er et kakestykke:


Det var en helt uforglemmelig kveld med utrolig mange bra kostymer, men jeg tror nok ingen glemmer bryllupskaka. Ikke rart jeg ble tatt for å være i utdrikningslag da jeg tuslet bort på Stortorget for å ta ut penger. Også fikk jeg en ikke-så-tett dans med han som hadde kledd seg ut som bensinpumpe (!) Altfor få bokstavfester nå for tida er nå min mening. 


lørdag 18. april 2015

Pip-piiip!


Fjerde dag av utfordringen viste jeg hele fuglesamlingen som pappa har fått i bursdagsgaver fra slutten av 90-tallet. Noen av dem er vist her før, men for eksempel Herr Kieserpingvin ble laget før bloggens tid. Han er i riktig størrelse, fikk hjelp av ei god venninne til å lage ham og vi fikk bekreftet at vi traff på arten da vi hadde den med på jobb for å ta bilder med den. Da traff vi nemlig et par av dem som jobber i Naturredaksjonen og de utbrøt umiddelbart: - Det var en fin keiserpingvin!


Alle fuglene er faktiske arter.


onsdag 15. april 2015

Puss, puss, så får du en suss


Svigerinna mi nevnte stadig at hun ønsket seg Flode - i full størrelse. Så et år fikk rett og slett hele familien til broren min denne julegaven. Uten bytterett og kun til privat bruk, selvsagt. Så jeg ikke får anklager om brudd på opphavsrettighetene av min arbeidsgiver (NRK). Den er sydd etter mål fra en av de ekte (ja, det finnes faktisk flere!). Og inni magen er det en sacco-sekk, for de som lurte... 



tirsdag 14. april 2015

Spille kort?


Jeg har blitt utfordret på Facebook til å legge ut fem ting jeg har laget. Det er jo en komplett umulig oppgave egentlig, å velge ut bare 5 ting - det burde vært 50, minst! Men altså, jeg tar jo utfordringen og fant fort ut at jeg måtte gå for de rareste idéene jeg har satt ut i livet. I går viste jeg dørforhenget av strips som jeg har skrevet om her før. Men i dag har jeg gravd skikkelig dypt i arkivet og funnet fram et ufullendt ungdomsverk. Dette er det desidert sprøeste jeg noensinne har begitt meg ut på. For en 20-25 år siden fikk jeg det altså for meg at jeg skulle sy en kortstokk (!). 


Satte i gang med stor iver og fant ut at jeg fikk sy kløver ti og ruter ti først (som jeg anså som de vanskeligste utenom bildekortene - de hadde jeg tenkt til å spare til slutt og håpe at det dukket opp en god idé til forenkling underveis...). 


Så startet jeg på essene og tok det systematisk derfra. Bortsett fra hjerter seks som selvfølgelig også rykket litt fram i køen (dette var i tenårene). Kom til spar fire og så ga jeg opp, gitt. Så det ble med de  17 dere ser her. 


Baksiden bærer tydelig preg av tiden de ble laget - sent 80/tidlig 90-tall. 

onsdag 25. mars 2015

Min første butikkleveranse


Via ei venninne fikk jeg rett etter jul bestilling på 10 stk. setetrekk til en sykkelbutikk (som mannen hennes driver). Det tok litt tid å få bestillingen ferdig siden setene på syklene han selger er av den store typen og jeg dermed måtte konstruere et nytt mønster. Men nå er de levert. Til Oslo Transportsykkel på Grünerløkka. Det ble til slutt 11 trekk siden han fikk med prototypen på kjøpet.

Veldig gøy. Synes de ble ganske så fine selv og så blir det spennende å se om noen vil kjøpe av ham.

lørdag 14. mars 2015

"The tulips" klare for fest!


Det tok litt av dette her, kan man si. Den ene kjolen til meg selv ble plutselig til et ønske om kjole fra fem av de andre jentene på jobben. Og jeg klarte ikke å si nei til noen av dem. Takk og pris for overlockeren - uten den hadde dette aldri gått. Etter to intense syuker var det et stort øyeblikk da vi ankom festen med seks stykk i kjoler, to i skjørt og x antall med slips/vesker/lommetørkle i jakkelomma. Dette bildet kommer jeg til å glede meg over lenge. Mine fine, gode kolleger og ikke minst min snille sjef som alle var med på en vill idé. At det ble suksess er vel å underdrive dramatisk. Vi vant definitivt festen. Ikke minst hadde vi det utrolig gøy selv, tulipanene regjerte dansegulvet til langt på natt...

fredag 27. februar 2015

90-tallets tulipangardiner kommer aldri til å bli kule....eller?


Dette er en lang historie. Og jeg tror ikke jeg kommer til å klare å gjøre den kort heller. For å ta det fra starten: Vi pusser opp redigeringsrommene på jobb. Et av de store godene ved det er at vi endelig - ENDELIG - skal bli kvitt de jåtstygge tulipangardinene fra midten av 90-tallet. De har hengt der så lenge jeg har jobbet der og det er nå snart 16 år...Om du er statsansatt tipper jeg du kjenner dem igjen - mistenker at det i sin tid ble gjort et gigantinnkjøp av disse gardinene som siden ble spredt utover landet. De har dem for eksempel i rød versjon på barneavdelingen ved Kristiansund sykehus (dessverre aktuell i disse dager pga det tragiske spedbarnsdødsfallet).


For et par uker siden gikk det ut en mail fra han som styrer oppussingen om at det var outlet nederst i gangen, av diverse tv'er, CD-spillere "og hundrevis av meter med tulipangardiner". Jeg registrerte det og vendte det andre øret til, for å si det sånn. En kollega som også liker å sy kom selvfølgelig etter litt og sa: "men du, Guro, skal vel ha noen gardiner, sy noen kjoler og vesker og sånn til Gullrosefesten (intern prisutdelingsfest)?" Jeg avviste henne kategorisk med at 90-tallets tulipangardiner ALDRI, ALDRI, ALDRI kommer til å bli noe annet enn stygge.

Men så. Sendte sjefen ut denne mailen:  "Ingen som vil ha gardinene? Trodde dere elsket dem (he-he), ikke affeksjonsverdi engang? LA".

Og da en annen av sjefene fulgte opp med "Vi som har opplevd krigen ser potensiale i slik metervare. Her må nette hender ta affære og konvertere gardinene til lekre kjoler eller andre plagg (Håvard kan få pysj)Vær kreativ. Ikke la resurser gå til spille!  Mvh winther(snart 70)."

Da ble jeg jo trigget da...så sammen med min andre sykyndige kollega har vi den siste uka prøvd å gjøre noe brukbart ut av tulipanene. Festen er om to uker så alle som skal dit skal få et eller annet tilbehør. Her er en smakebit av det vi har produsert så langt:


Diverse vesker, sløyfer, lommetørkler til dresser.


Slips til gutta selvsagt! Det hadde jeg aldri sydd før, men nå kan jeg det og. Slettes ikke så vanskelig når man følger den glimrende trinn-for-trinn-beskrivelsen hos Willy


Annen type veske. Og det er rart, altså. Jo mer vi syr, jo mer spiselig blir de liksom de tulipanene. Nesten så den kjolen jeg har sydd til meg selv ble litt fin likevel, faktisk...


torsdag 19. februar 2015

Noen som trenger en romrobot/StarWarsaktig hjelm/luesak?


For av husets femåring kommer den ikke til å bli brukt. Den ble ikke godkjent, for å si det sånn. Langt ifra. Den var visst altfor stor i forhold til det han hadde sett for seg (jeg trodde den skulle være litt stor så den ble litt robot-aktig). Det ble fullstendig krise så da var det bare å ta turen til nærmeste Nille og anskaffe et Ninja-kostyme. Som han så og si har bodd i siden. Så da er alle fornøyd. Og jammen kom han ikke opp med en løsning på hvem som kunne bruke hjelmen: -Kanskje bestefar kan bruke den når han sager for da spruter det masse flis!

Eller så låner jeg den gjerne ut om noen skal på hattefest :D

onsdag 11. februar 2015

Når man ikke kommer seg så ofte ut i verden lenger...


Så får man heller sørge for å hente verden inn i sin egen stue. Å gjøre kjøkkenstolene mer personlige har stått på planen i årevis. Da er det jo litt ironisk at da jeg først satte i gang tok det en drøy time å få alle tre oppgradert. Jeg har trukket dem med en global voksduk jeg fant i Belfast i sommer - midt i blinken for en reiseglad familie som oss (angrer selvsagt bittert på at jeg ikke kjøpte mer av den...). 


Stoffet har jeg stiftet fast på baksiden av setet (måtte skru dem av metallramma først). Stiftepistol, altså, genial sak!


Så nå kan man sitte i Afrika og spise middag. 


Bare ikke våg å sette deg på denne! Sør-Amerika er min. Elsker det kontinentet. Har vært der fire ganger. Må tilbake. Igjen og igjen. 


onsdag 4. februar 2015

En islender må man jo også ha


Marius har fått sin renessanse - nå er det islenderen sin tur! Det er igrunnen litt rart at jeg aldri har eid en islender. Før nå. Jeg sorterte definitivt under de radikale i gymnastiden og jeg var spesielt opptatt av miljø, husker jeg. Så egentlig burde jeg vært i den der Natur og Ungdom-gjengen med islendere og palestinaskjerf. Men så var jeg nok litt flau over min radikale bakgrunn også, så jeg valgte å legge meg på den litt mer anonyme linjen klesmessig (har tatt godt igjen for det i voksen alder, nå tror jeg ikke et eneste menneske ville karakterisere klesstilen min som anonym). Men aldri for seint å vise sitt egentlige jeg. Man må bare fornye klassikeren litt først. Med okergule vrangborder, lang innsvinget modell og raglanfelling. Halsen skulle egentlig være sjalskrage, men det ble ikke noe fint så da var det å finne en annen kreativ løsning (hadde jo allerede sydd og klippet opp til halsen…)


Det ble lang krage på 3/4 av halsen og dobbelbrettet vrangbord på den nederste rette delen. Prøvde og feilet litt underveis men ble til slutt veldig fornøyd med den!


Ekstra lang vrangbord på armene så den kan brettes dobbelt. 


Og sånn ser verket ut uten eieren inni. Håper noen lar seg inspirere til å lage sin egen moderne versjon av denne klassikeren. Om du ikke klarer å konstruere fasongen selv er det jo veldig enkelt å bare strikke vrangbordene litt lengre og i en annen farge, for eksempel. Lykke til om du prøver!


fredag 30. januar 2015

Snart karnevalstid!


Og i år - for første gang - er det ikke jeg som pusher kostyme på husets femåring. Nei, i år har han helt klart for seg selv hva han skal kle seg ut som - romrobot! Med hansker, sverd, hjelm og ditt og datt. Syingen begynte i går, med den første hansken. Som han siden fikk pynte med såne tjukke klistremerker som er perfekt som laserknapper! I dag var det sverdet vi skulle sy. Heldigvis er det fire uker igjen til karnevalet, så skal vel rekke å få ferdig alt til slutt...

fredag 23. januar 2015

Koffert-pimping


Alle har vel en sånn stående på loftet? En stor gammel og egentlig ganske upraktisk koffert (i alle fall etter våre begreper). Hvis ikke får man tak i dem på alle loppemarkeder. Denne plukket vi ut av en container om jeg ikke husker feil - den gangen vi fortsatt bodde i byen og tok et raid nå og da. Den har bare stått der siden, og lurt på hva den skulle bli brukt til. Rart at jeg måtte tenke så lenge på det, for det er jo egentlig innlysende. Du kan jo prøve å gjette. Først noen bilder av hvordan den så ut før:


Innvendig, ikke akkurat veldig innbydende


Utenpå - helt grei, men ikke noen stør skjønnhet og dessuten litt rusten her og der. 


Så jeg sydde et innertrekk både til selve kassa og lokket og stiftet det fast. 
Stiftepistol er genialt, altså!


Også lot jeg femåringen i huset ta seg av lokket på utsiden - med akrylmaling - "for du skjønner, mamma, når den tørker hvis vi får vann på den så blir den ikke ødelagt". Det har han lært av Øisteins pappeske. Det ble både båt med fisker oppi, prinsesseslott, fly, albatross, sol, hav, rosa himmel, blå himmel og hans eget navn både speilvendt og riktigvendt. Med selvblandede farger. Oppi kofferten skal det selvsagt utkledningsutstyr - en utkledningskoffert må alle hus ha :)  Og har du en allerede kan du selvsagt stjele idéen til noe annet. Garn, for eksempel!
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...