onsdag 3. november 2010

Lopper i morsmelka

Tror mamma må ha hatt det, for man blir jo ikke loppegal sånn helt av seg selv.  Etter å ha blitt flaska opp på loppemarked i barndommen hadde jeg en lang periode hvor jeg overhodet ikke var interessert - inntil for et par-tre år siden da den Store loppedilla traff meg som lynet etter en runde på Kjelsåsloppiset i vårsola. Foreldrene må nok ta æren/ansvaret (alt ettersom...) for det der, de er noen ordentlig loppemarkedfantaster selv. Noe som igrunnen var mest flaut i de nevnte tenåra. Så det satt langt inne å ta den telefonen og innrømme overfor dem at jeg hadde arvet genet. Men heldigvis blir man voksen og skjønner hvilke muligheter det gir! De har i alle år finkjemmet loppisene i Søndre Vestfold og nå har de blitt mine agenter der nede (når jeg ikke tar turen selv). De vet hva jeg er ute etter og legger det de kommer over som de tror jeg vil like på toppen av sitt eget lass. Tilogmed pappa stikker innom stoffavdelingen for å sjekke når han en sjelden gang er på jakt alene - det er egentlig han som er den store loppiskongen hos oss, nemlig. Bare se hva han fikk med for litt lommerusk i Larvik for et par uker siden:


Gode, gamle honningspann i upåklagelig stand! De blir nok multespann i Finnmark med tida, men inntil videre må vi finne en plass til i alle fall et av dem på kjøkkenet. Jeg så forøvrig et sånt på Åskollen - i antikkavdelingen - og smilte lurt til meg selv fordi jeg visste at pappa kom med to stykk dagen etter : D


Stoffavhengighet og sydille var det nok også i morsmelka, gitt - mamma har skapene fulle hun og, men er mest på jakt etter finere saker som lin, ull og silke. Nå har hun i tillegg øynene åpne for 70-tallet, kreppsengetøy og diverse annet. Sirkuskreppen over er fra Høie og i voksenstørrelse - tror rett og slett jeg kommer til å bruke det selv, det er ingenting som gir meg bedre søvn enn gamle, nyvaskdede, ustrøkne kreppsengetøy - så jeg er en av dem som ikke klarer å klippe i sånt!

Når vi først er i manesjen:


Dette er jo et lite gullfunn, da. Bittelite vatteppe/(dyne?) med et helt sirkus på!


Og til slutt et kreppsengetøy til og en gardin med morsomme kaniner.
Alt fra Agentene i Søndre Vestfold, altså : )

4 kommentarer:

  1. Å, det sirkussengetrekket i krepp hadde broren min som liten. Lurer på om det fortsatt ligger og lurer i et skap hjemme hos mamma og pappa? Hmmmm.

    SvarSlett
  2. Det var litt av nåken agenter å ha :o)

    Det må ikkje værr nedarva da, for eg e den einaste i min familie som går på loppis og bruktbutikker, tihi :o) Einaste onkelen min då han levde da.

    Eg meinte forresten ikkje som kritikk når eg sa at du bør kommentera mærr... Det var barra det at då finne folk lettare veien te deg, og det e jo kjekt ;o) Har sett du kommentere rundtom nå, så du ser kanskje at det funke? :o)

    Ha ein superfin dag videre!

    SvarSlett
  3. Så herlig å ha foreldre som er loppejegere både for seg selv og deg:)
    Skulle gjerne hatt et slikt par selv gitt ;)
    Herlig det krepsengetøyet med sirkus!
    klem fra meg.

    SvarSlett
  4. Takk for alle hyggelige kommentarer, dere! Og Namaste - ta det helt med ro - jeg tar det overhodet ikke som kritikk, er bare veldig glad for alle gode råd siden jeg er ganske fersk i faget... Morsomt å se at det funker, ja og jeg skulle gjerne hatt enda flere følgevenner hvis dere vet om noen som ville likt seg her ; )

    SvarSlett

Supert om du legger igjen en liten kommentar!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...