To nye

En gladgul -Trengerikkepose er på plass i butikken sammen med en turkisprikkete en. 

Jippi, reklame i posten!

Ja, noen ganger kan man faktisk juble over å få Kiwis tilbudsavis i postkassa - når den er brukt som konvolutt, vel å merke! Utrolig snille og flinke Maganda langt der oppe i nord tenkte på meg da hun fant først én voksduk og deretter en til på den lokale Fretex'en. Det gjør meg veldig glad og takknemlig. Ikke minst fordi en av dem rett og slett var min barndoms voksduk - som jeg hadde glemt helt til Maganda sendte bilde og lurte på om jeg var interessert. Det er selvfølgelig den brune jeg snakker om. Den tomler nå rundt i vaksemaskina, jeg kan nesten ikke vente til den er ren og tørr. Hvordan den skal se ut i sitt nye liv er allerede tenkt ut,  den er jo litt sånn bunadbåndbroderiaktig i designen, og jeg tror den kan bli veeeeldig kul som -Trengerikkepose. Tusen, tusen takk, Maganda!

Helgens lopper

Posesalg er topp - da stapper man oppi mer enn man ellers hadde tenkt man måtte ha, kommer hjem med en god haug og blir gledelig overrasket over hva man faktisk fant i en stoffavdeling som ved første øyekast så helt uinterressant ut. Jeg merker at jeg har blitt ganske flink til å snuse meg fram til det jeg er på jakt etter. De gule gardinene (gullfunnet i denne bunken) lå helt nederst i en pappeske som bare hadde hvite lakener på toppen. Også svært fornøyd med den blå, røde og hvite duken som faktisk er så stor at den kan bli noe til meg selv. Neste års 17. maiantrekk, kanskje?

Ellers tok jeg med meg to Rosti-boller i ganske god skikk for en billig penge.

...og til slutt vil jeg slå et slag for at 80-tallet også kan være kult! På vei til jobb søndag kjørte jeg innom et annet loppis og fant disse to voksdukene, det er vel liten tvil om hvilket tiår den nederste med ferdig malingsøl i pastellfarger tilhører : D

Skattkammeret Finnmark - del 2

For retrostoffavhengige er Finnmark et virkelig Klondyke. Jeg må innrømme at jeg kastet lange blikk etter diverse gardiner og andre tekstiler i vinduene innover i fjorden da vi var der i august. Vurderte å gå og banke på et par dører, men droppet det da jeg fant ut at øya faktisk har en liten loppebutikk.  I kjelleren på det turkise og burgunderrøde huset selger snille Inger brukt av alle slag til en urimelig billig penge. Der fant jeg noe jeg tror en del av dere vil bli litt misunnelig på:

Jeg så først bare stoffet og rasket selvfølgelig med meg det, før butikkinnehaveren kunne opplyse om at det var en tunika. Av det ekte hjemmesydde slaget. I nettopp min størrelse. Gjett om denne blir en slager i høst - jeg har allerede brukt den på jobb en gang og da var det en mannlig kollega som midt i en samtale skøyt inn:

- Den der var forresten innmari kul!

Jepp - så enig, så enig.

Inger hadde mer i butikken sin, hun.

Nydelig, gammel, uåpnet barnetapet, jeg tipper denne er fra helt tilbake til 50-tallet.

Diverse retro kjøkkenstæsj

Langbeinbrikke

...og et fantastisk kreppdynetrekk som rett og slett ble hentet fra innehaverens eget skap da jeg sa jeg var på jakt etter sånne. - Vent litt, jeg tror jeg har et! sa hun og forsvant opp trappa. - Dette hadde jeg med meg da jeg flyttet til Havøysund i 1973. 

Og det fikk altså jeg. Nå har hun lovt meg å samle voksduker til jeg kommer neste sommer. Prisen for resten av kalaset? 5 kroner...og pengene hun får inn bruker hun til å lage lekeplass til barna på øya, selv om hun ikke har egne barn. Noen mennesker er bare snille tvers igjennom.

Et par ekstralopper

Noen ganger er jeg virkelig overrasket over hva man kan få på et loppemarked selv godt etter åpningstid på søndag. Vi stakk innom et i Oslo (selv om jeg egentlig boikotter dem etter dårlige opplevelser de siste gangene) mens vi ventet på en avtale vi hadde. Og der fant jeg altså dette lille etasjefatet - akkurat likt det jeg allerede har i oransje! En nydelig høstduk lå igjen i tekstilavdelingen og dette fikk jeg med meg hjem for drøye 20 kroner. Ikke til å tro. Etasjefatet er allerede på plass sammen med all annen fin oppbevaringsplast i kroken på syrommet. Veldig praktisk til alle småsakene.

For de maritime

Må jo være veldig kjekt med en -Trengerikkepose i båten for de sjøvante blant oss. Denne er en eksklusiv en-av-sitt-slag sydd av en liten rund duk og to brikker i voksstoff med bilder av alt som hører havet til. Råstoffet er selvsagt funnet på loppemarked. Klikk på bildet for å komme til posen.

Jeg ser med glede at God som Grønn på Facebook nærmer seg 100 tilhengere. Det er utrolig stas, men det er plass til mange flere!! Du finner siden her

Oh-la-la for en loppelørdag!

Etter en svært omfattende loppeturné i nedre Buskerud kom vi i dag rett og slett hjem med bilen full. Lenge siden jeg har brukt så mange hundrelapper på lopper, men de var altså så bra de tre vi var innom at man bare måtte feie med seg de beste godbitene. Her får bildene tale mest:

25 deler av Figgjo/Stavangerflint sitt August-servise til 250,- Dermed begynte vi plutselig å spare på det...11 stykk skikkelige retro-glass, blant annet 6 som vi hadde på hytta før, men dessverre ble knust ett etter ett. Nå har vi plutselig 12, for mamma og pappa hadde funnet et sett og i dag!

Ammunisjonskasse

Morsom stoffhylle til barnerommet

Lillegutt fikk en fin båtkasse og mummi som er en liten vannkanne.

Staffordshirekopp

Boks (ikke ekte Erik Kold, men fin for det)

Intet mindre enn 5 stykk ubrukte voksstoff-forkler med Campbell's Tomato Soup. Det blir -Trengerikkeposene sine det!

Noen andre helt greie voksduker

God haug med diverse fra stoffavdelingen.

Gamle-gamle papirposer med sjarmerende liten maskinskrevet lapp til.

Alt sammen til laaaangt under Oslo-priser, heia Vestfossen og Mjøndalen!

En Plonka har funnet sin plass

Fineste puta pynter nå opp i den brune IKEA-sofaen. Og, ja, jeg må innrømme at jeg blir GRØNN av misunnelse når jeg ser alle putetrekkene i butikken hennes, hvor får hun alle stoffskattene fra?!?

Siste nytt

Det må jo ikke være sterke farger bestandig. Noen ganger holder det lenge med sort, hvitt og brunt i et skikkelig psyekedelisk mønster. I butikken nå, sammen med en småblårutete med  fine markblomster innimellom.

Jeg drømmer om...

...å finne en brukt voksduk med store, fine solsikker på. Igrunnen drømmer jeg om alle mulige slags brukte voksduker som kan bli til -Trengerikkeposer nå som jeg har vært så heldig å ha fått plass på Eplas Julebasar. Kommer du over noe setter jeg stor pris på om du tar kontakt. 

Loppene hopper!

Høstens første loppehelg så lenge ut til å bli en stor skuffelse for min del - helt til jeg tok tidenes avstikker fra E18 på vei hjem fra besøk hos mine foreldre søndag formiddag. Ti på tolv var jeg ved avkjøringen til loppiset i Horten som åpnet klokka tolv. Jeg klarte ikke motstå fristelsen. Først på plass i stoffavdelingen så jeg umiddelbart en pen liten bunke morsomme kjøkkenhåndkler. Ingen voksduker i sikte, men heldigvis stilte jeg kontrollspørsmålet:

- Vet du om dere har noen voksduker?
- Vi hadde noen få her i går, sa damen.

Og gikk til en kasse under bordet der jeg stod, løftet på noe uinteressant stoff og dro fram tre av de kuleste 70-tallsvoksdukene jeg har sett!! Kan ikke fatte at de hadde ligget der hele lørdagen uten at noen hadde tatt dem med seg, men jeg er jo overlykkelig for det. Det var godt synlig at de var gamle og brukte, men med noen runder god vask skal de bli tipptopp råstoff til -Trenhgerikkeposer.

Etter en vellykket avstikker, tok jeg og lillegutt en til i Drammensområdet. Og der lyste jammen tre Erik Kold-bokser opp i alt skrotet. Tenåringsgutten bak bordet lot meg få dem for en tier. Gule attpå, de har jeg ikke mange av fra før!

Skuffelsen var loppiset "hjemme" på Østre Halsen som kaller seg det største i Vestfold. Jeg måtte mase tre ganger for å få lov til å kjøpe kaningardinene over som lå i en eske bak disken - de skulle liksom spare det til senere. Har du hørt noe så dumt! Litt maritim voksduk fikk jeg også med derfra. Ellers noe småtteri som du ser nedenfor. God start tilslutt, altså.

Skattkammeret Finnmark

For knapper og glansbilder ble vi sommerhuseiere på sensommeren i 2005. Et lite, sjarmerende grønt hus i Tufjord på Rolvsøy en time nordvest i havet fra Hammerfest (vi snakker 71 grader Nord...). Grunnet familiær tilknytning var vi nå der hver sommer likevel. Så da dette ble til salgs for bare noen tusenlapper, slo vi til:

Huset er fra rett etter krigen (et av de første som ble bygd opp igjen på øya) og de som solgte ville egentlig bare bli kvitt det og brydde seg ikke engang om å hente familiebildene. Lite var gjort siden 60-70-tallet, så da kan dere vel tenke dere hvilket skattkammer det var. Møbler, nips, kjøkkenutstyr, flere titalls gamle trekasser og fargerike metallspann, helt fin fryser... Dessverre-dessverre var dette før jeg hadde forstått fullt ut verdien av gamle dynetrekk, så et par søppelsekker med stoff gikk tapt i første lastebil-lass som ble dumpa...men jeg synes å huske at det var ganske kjedelige saker. Dessuten blir vel kvaliteten så som så etter å ha ligget i et rått og ubrukt hus et par tiår.

Nå har vi jobbet med huset seks sommere - et par uker hver gang. Vi skjønte fort at vi måtte ty til profesjonelle folk på de store tingene. Som dere ser går det går sakte, sakte, og det er fortsatt laaaangt fram til beboelig stand.

Men i sommer malte vi fire strøk med hvitt på det minste soverommet som tidligere har fått nytt vindu og ett strøk med grønt på den nye bakveggen, og det ga inspirasjon til å stå på, for SÅ fint skal hele huset bli til slutt!!

Og DA! Om vi så har blitt pensjonister allerede - skal vi få masse venner på besøk og bare lese og fiske og kjøre ATV til butikken og plukke multer og sopp og krekling og slarve med de lokale og nyte den ubeskrivelige naturen.