Restevottebonanza

Endelig ferdig med den siste julegaven! Litt i seineste laget tenker nok du, men heldigvis er mottakeren på ferie til over nyttår så da ble jeg altså ferdig i god tid. Tre venninner fikk restegarnvotter til jul i år, arvet masse fint garn av min svigermor for noen år siden, i skikkelige søttitallsfarger akkurat som jeg liker dem. Lenge siden jeg strikket såpass detaljert mønster så det gikk litt trått i starten, men etter tre par tror jeg faktisk at jeg klarte å få den aller siste votten helt feilfri. Ikke verst! Vottene heter "kjærestevotter" og jeg synes de er utrolig fine. Ikke minst er de passe i størrelsen (ikke altfor store) så det blir nok flere av disse. Har masse igjen av det fine restegarnet. 

Årets julegave!

Ja, i år tror jeg at jeg tør å kalle den det, Trengerikkeposen min. Mange har ledd og ristet på hodet over regjeringens nye poseavgift, og det er jo forståelig at den kan fremstå som litt latterlig for mange. Men det må jeg si; det er ikke mye jeg er enig med den blåblå regjeringen om, men avgift på plastposer er jeg helt for! Fra nyttår koster altså en pose 2,50. Si at du kjøper 5-10 poser i uka. Da har du i løpet av 10-20 uker (3-4 mnd) brukt like mye på engangsposer som en Trengerikkepose koster. Og jeg kan garantere: Mine kan du bruke i årevis! Her ser du de fire nyeste i butikken (klikk på bildet og kom direkte til posen) og skynder du deg å bestille skal de være framme før jul.

Litt påfyll

I stoffsamlingen har det blitt i høst også, selv om jeg bare har kommet meg på et par loppemarkeder. Fint da å ha foreldre som også går på loppemarked og vet hva jeg er ute etter. To stykk gardinlengder og den lille runde duken fant mamma til meg for en stund siden.

Fant ikke stort selv på siste loppemarked, men: En gardinlengde av det svært så ettertraktede Skillingaryd-stoffet fra IKEA skal man være storfornøyd med!

En liten byttehandel skaffet meg disse fine stoffbitene pluss den nydelige voksduken under - blir nok en fin pose med tida...

Og sist men ikke minst, ei snill venninne forærte meg noen nydelige loppefunn hun gjorde for noen år tilbake.

Verdens kuleste barnedynetrekk med indianere - dessverre i en størrelse som ikke passer noen av dagens dyner. Fint for meg for da kan jeg sy av det :D

Ja, også dette fantastiske krepp-dynetrekket som gikk rett på min egen dyne da vi kom hjem fra besøk.

Hulen min

Høsten er her. Det er helt greit for meg akkurat nå. For da kan jeg krabbe inn i hulen min. Som blir stadig mer som jeg vil ha den. Og stadig finere, særlig når den er nyryddet som i dag. Velkommen inn!

På forsommeren fikk jeg ENDELIG opp en fantastisk gammel krydderhylle som jeg har flyttet med meg i minst ti år, tror jeg. Pappa reddet den fra huset til en av fetterne mine da de skulle pusse opp kjøkkenet. Da var den helt intakt med alle skuffer. Det var den faktisk helt til minstemann i huset i et ubevoktet øyeblikk klarte å velte den overende med det resultat at to av skuffene knakk hanken. Ble umåtelig ergerlig på meg selv for at jeg hadde satt den på gulvet og ikke passet godt nok på akkurat da det skjedde, men heldigvis har jeg sett andre bloggere sine kreative løsninger på krydderhyller som mangler en skuff eller to. Så da ble det plass til to plastbokser i de ledige hyllene.

Hylla var opprinnelig trehvit så jeg har malt den i (tilnærmet) samme farge som hankene. Den trehvite hylla under fant jeg på loppis for en tid tilbake. Helt supert å ha så mange små skuffer til å lagre alskens man trenger til produksjon. Stoffhylla har jeg også fått ryddet i løpet av sommeren.

Den har fått en ansiktsløftning på siden som vises ut i rommet - ved hjelp av kuleste kontaktpapiret jeg har fått av ei av mamma sine venninner. 

Erik Kold-bokser og kakefat 

Skapveggen (den har jeg vist her før)

...og der er jeg!

Ja, disse fikk ben å gå på...

Marimekko er og blir poppis, det er helt sikkert. Fire av fem poser av duken jeg fant for noen uker siden ble "revet bort" som det heter på tabloidspråket. Denne over her er den eneste som er igjen. Ligger ute i butikken nå. Klikk på bildet. Den fikk følge av de to under her som du også kommer til ved å klikke på bildene. Håper med dette å ha startet med å få fylt opp butikken litt igjen framover...

Endelig

Fant jeg en Marimekko-voksduk på loppis. Har ventet en stund på det. Tror jeg hadde griseflaks for de hadde fått den inn i dag (og jeg var ikke der i går). Det skal bli posene sine, det! Og med det erklærer jeg loppis- og bloggehøsten for åpnet.

Kjærlighet i soppform

Hjertelig velkommen, Høsten!

God sommer!

Hilser den fantastiske bokhylla vår. Som stod ferdig i fjor høst og ble enda finere enn vi hadde sett for oss. Laget av semi-hobbysnekker Kai som tok utfordringen med å konstruere tre meter hyllevegg i ett strekk uten skillere. Godt gjort, det er mye vekt den skal tåle. Normalt ser denne kroken absolutt ikke så striglet ut (den er lagerplass for leker med diverse store gummikurver) - men det er jo lov å drømme om den dagen da man faktisk kan sette seg ned med en bok og en kopp te i den gamle stolen...

Den solgule gardina kom på plass i går, etter å ha ventet på å bli hengt opp litt for lenge. Egentlig er jeg av den oppfatning at gardiner - i likhet med stryking - er unødvendig og vil forsvinne med min generasjon, men så ønsket samboeren seg så veldig en gjennomskinnelig gul/oransje gardin som kunne lage gyllent lys i stua og i tillegg skjerme bøkene så de slipper å falme. Løsningen ble en helt enkel firkantet sak.

Den er stivet opp med en trelist oppe og nede og hengt opp med maljer på to sånne enkle metallknagger fra Coop ByggTorget. Lett å henge opp og ned og tanken er også å lage noen flere maljehull så den kan henges halvveis opp ved behov.

Godt fornøyd - alternativ gardin er greit.

Ja, jeg elsker!

At noen altså leverer fra seg disse fantastiske Erik Kold-boksene til loppemarked så jeg kan gjøre små funn titt og ofte. Og så er jeg veldig glad for at jeg gjenoppdaget dem tidlig nok til nå å ha en anselig samling. Hvor alle faktisk er i bruk til et eller annet. De er så utrolig praktiske. Til knapper, skråbånd, mel, gryn, sukker eller bare smårask som man ikke har noe annet sted til. Denne her har jeg hatt stående uten å vaske den en stund, siden jeg trodde den var i litt dårlig stand. Men så kom jeg til å huske på den da jeg laget hjemmelaget granola for første gang denne uka - og oppdaget til min store glede at boksen var i upåklagelig stand (med klistremerker intakt, tilogmed) og rett og slett er helt idéell til oppbevaring av granola. En porsjon fyller den perfekt opp! Og lokket gjør boksen luft-tett, noe som er viktig for at granolaen skal holde seg bra. Måtte forte meg å ta bilde av full boks, den blir fort spist opp, kan man si, for dette er så godt. Fant oppskriften hos Trines Matblogg. Man kan vel i prinsippet ha oppi det man vil av korn og frø, men det er i alle fall greit å ha et utgangspunkt.

Har gått til innkjøp av såkalt supermat for første gang, da. Både gojibær og chia-frø. Ikke fordi jeg er så fryktelig opptatt av sånt, mest fordi jeg ble veldig nysgjerrig på disse chia-frøene etter å ha lest "Født til å løpe" om tarahumaraene i Mexico som løper og løper og løper fra de blir født til de dør og stort sett lever av mais og chia-frø. Kan virkelig anbefale alle som ikke har prøvd å lage sin egen granola, det var superenkelt og supergodt (eneste faren er at det er så godt at man fort ender opp med å spise litt for mye). For meg har matpakke fått en ny betydning med dette. Etter å ha jobbet turnus i 15 år, er jeg veldig takknemlig hver gang jeg oppdager en ny rett/ ny type mat som er hurtig å tilberede, lett å ta med seg og metter nok på lange kveldsvakter. Og dette oppfyller alle kriterier, bare å ta med en boks med granola ispedd litt friske bær og tilsette yoghurt eller melk eller hva man vil når det er tid for mat!

Det er jo så kjedelig å bare få penger!

Men når man blir tenåring (13, altså) og får sitt første bankkort, og bare ønsker seg penger til bursdagen, så må man jo få det. Men det går an å gjøre det litt morsommere. For eksempel ved å sy et lite kortetui til å putte pengene oppi. Jeg fant et bilde av et gullkort på nett, printet det på strykepapir i passe størrelse (større enn vanlig kortstørrelse) og sydde et lite etui med lomme til pengene. To små papp-plater inne i etuiet gjør det solid. Jeg gjorde dette mest for min egen del, fordi det strider mot min natur å bare putte noen hundrelapper oppi en konvolutt og gi bort - men jeg tror faktisk niesen min også syntes det var morsomt. Og hvis hun vil kan hun jo bruke det til ett-eller-annet.

Nå skal det spelles! På hest!!

Vi har et vennepar som er ordentlige brettspillfantaster, og favoritten er noe så sært som 80-tallsspillet Trav - et hyllestspill til Norges beste travkusk gjennom tidene, Ulf Thoresen. Det er en sjelden sak, de har klart å få tak i to versjoner, men jeg har nå kikket etter det på alle loppemarkeder i flere år og ikke sett snurten av det.

Noen av dere husker kanskje dette TP-bordet som jeg lagde for maaange år siden. Da dette venneparet flyttet for noen år siden, sa venninna mi at hun ønsket seg et Trav-bord tilsvarende det i innflyttingsgave. Da må hun selvsagt få det. Det har stått på gjøremåls-lista mi leeeenge, jeg kom så langt at jeg fikk kjøpt et egnet bord (hundrelapp på loppis) og grunnet det med grønt og tilogmed malt den oransje banen før jeg innså at nei, dette fikk jeg ikke til - for vanskelig malejobb rett og slett. Så ble det stående en lang stund for å vente på at underbevisstheten min skulle løse problemstillingen. Og det klarte den!

På jobben har vi et helt genialt kontor som heter plotter. Der kan man få trykket bilder på lerret, folie, metall, pleksiglass, selvklebende papir...i nesten ubegrenset størrelse. Og de tar private oppdrag når de har tid innimellom jobboppdragene. Dermed tok jeg med meg spillebrettet dit. Flinke fyren som jobber der skannet det inn i tre deler, satte det sammen, retursjerte litt, la på ekstra grønt rundt og trykket det ut på lerret i perfekt størrelse. Så var det bare for meg å stifte det fast på bordet. Det ble så utrolig kult og jeg klarer nesten ikke vente på at vi skal overlevere det i morgen, vet at venninna mi virkelig kommer til å bli overveldende glad for dette.

Bordet har klaffer til å dra ut på hver side - så har vi noe å sette pottis, sjokkis og prosecco på når vi innvier det i morgen kveld.

Dette kan selvsagt gjøres med det meste av brettspill, du får helt sikkert gjort det hos Allkopi, men det er nok litt dyrere enn der jeg fikk gjort det. Bare å stjele idéen så mye dere vil!

Og forresten: Om noen derute noengang skulle slumpe til å ha muligheten til å få kjøpt et slikt Trav-spill så værsånill å kjøpe og selg det videre til meg!

Et eneste loppis

Var det vi rakk denne sesongen, virker det som... For alle valgte jo samme helg i år og den helgen rakk vi bare ett. Litt irriterende egentlig, men sånn er nå det. Jeg kommer ikke ut med flere bæreposer lenger, men noe smått og godt finner man alltid. Tre søte retro espressokopper. Bitteliten smørsmelter i emalje med Made in Yugoslavia på undersiden. Og stoffet de står på.

Samboeren har i noen år nå etterlyst sånn god, gammel julestjerne som foreldrene hans har til å sette i toppen av treet. I år får han det, og det attpåtil i familiens favorittfarge oransje (!). Vi lever fint med at et par av spissene er bittelittegrann knekt. 

Denne ble en favoritt for begge ungene. Kjøpte den først og fremst til minstemann siden hun er i åpne-lukke-låser-alderen for tida. Men storebror var like ivrig og faktisk lekte de tilogmed litt sammen med denne. Smart og fin sak, har aldri sett noe liknende. Bak dørene er det bilder av ulike dyr i det antall som står på døra. 

Sånn går no dagan...

Et sjeldent livstegn fra en som er opptatt med livet. Det blir mer Lego-bygging enn sying for tida. Men det kan jo også by på fine farger og mønstre. Nå skal påsken brukes på å få alle fire friske som fisker og så satser jeg på en supervår etter det!

Rolig start

På det nye året. Bestevennen min (symaskinen) har vært på service i tre uker. Det har den trengt i mange år, men jeg har skjøvet det foran meg fordi jeg har fått abstinenser bare av tanken på to uker uten...men nå i januar passet det endelig. Og noen symaskinfrie uker gikk faktisk helt fint. Desto morsommere å sette seg ned i går kveld med nyoverhalt kompis som sydde som et barn (er det lov å si det, tro?) igjen. Det har vært stille i butikken og i januar, men nå har disse to nye posene kommet på plass (klikk på bildene). Og når vinteren etterhvert slipper taket (den er ganske strevsom med to små i huset), håper jeg aktiviteten min tar seg opp både her og der.