tirsdag 30. november 2010

24...23...22...21...20...


Det skulle vel ikke overraske noen at jeg også tar julekalendertradisjonen usedvanlig seriøst! Ikke så rart, kanskje, mamma laget pakkekalender til meg til lenge etter at jeg flyttet hjemmefra. Det var visst en historie i barndommen om at jeg stod opp midt på natta for å åpne den første pakka...jeg husker fortsatt kalenderen laget av små fyrstikkesker (stor på julaften) med filtpynt. Grunnet plassmangel i fyrstikkeskene ble det gjerne et kart vi måtte tyde før vi fant den egentlige gaven - dobbelt så spennende! Den ene gaven jeg virkelig husker var langtifra den største, dyreste eller fineste - neida, den jeg aldri glemmer var en hvit sjokladefrosk som gjemte seg i peisen! (jeg har alltid vært spesielt svak for hvit sjokolade : ))

Kalenderen over laget jeg av finer, grønnmaling og klyper fra IKEA for noen år siden. Egentlig trenger vi en litt mer barnevennlig sak, men den får duge i år. Ikke mye å se av juletreet de første desemberdagene...


Innpakningen er gaveposer fra årets IKEAjulekolleksjon og tallklistremerkene fant jeg på Nille. Tenkte poser var greiest å pakke opp for en ettåring. Det som er oppi posene har jeg gjort enkelt i år siden han fortsatt er litt for liten til egentlig å forstå. En eske med 10 stablebokser blir til 5 pakker og lekegrønnsaker i stoff (også IKEA) enda flere. Med noen klementiner og sjokoladenisser som supplement er 24 små overraskelser ikke noe problem. For med min egen barndom i bakhodet vet jeg godt at det er spenningen og overraskelsen som er det viktigste!


De voksne skal også ha, synes jeg, og her skjuler det seg mang en spiselig godbit. Denne kalenderen må forøvrig ta skylda for min loppedilla - mitt aller første loppefunn! Den dukket opp i lekeavdelingen på Kjelsås - ser ubrukt ut og ble med hjem for 20 kroner. Da hadde jeg i årevis siklet på en svært så lik til 399,- på Papirgalleriet på Norway design...

mandag 29. november 2010

I boks!

Tredje kapittel i pepperkakeføljetongen 2010:


De skal jo ikke bare bakes og pyntes - de skal også oppbevares forsvarlig gjennom hele desember så forhåpentligvis ikke alle er spist opp når vi kommer til den tjuefjerde og første julefeiring i eget hus. Så der fikk jeg et påskudd til å vise dere de nydelige pepperkake-kakeboksene mine! Tror det er Erik Kold-plast dette her og, men de er ikke merket så hundre prosent sikker er jeg ikke - er du? Spiller ingen rolle, egentlig, jeg blir glad av dem uansett. Særlig Nissefar, visste ikke at han eksisterte før han dukket opp på et loppemarked på vårparten. Koser seg glugg ihjel han, vet du, sammen med de tre runde kakedamene sine : D

søndag 28. november 2010

Ferdig pønta!

Glemte jeg å si i går at deigen også gir uovertruffent gode pepperkaker?


Det kan ha med pyntinga å gjøre - der har jeg to regler:

1. Det skal være mye pynt
2. Pynten skal være fargerik og detaljrik

Jeg handler pepperkakepynt året rundt. I år tabbet jeg meg litt ut, vi pleier å bruke sånne bittesmå Smarties som man får i små esker samlet i en pose. Den må jeg kjøpe når jeg kommer over den, men det hadde jeg glemt bort. Og det var ikke en eneste å oppdrive i de fire butikkene i nærområdet lørdag formidddag. Så da ble det store Smarties isteden. Og masse små sukkerfigurer jeg har samlet på meg. De turkise og hvite snøkrystallene er faktisk fra Kiwi - en hyggelig nykommer : ) Slik ser bordet ut når vi holder på:


Melisglasuren skal lages i så mange farger som mulig. Da jeg var liten drømte jeg alltid om blå konditorfarge (det var ikke lov i Norge det, kan skjønne...) og da den dukket opp i butikkene for et tiår eller så siden, nådde pyntingen nye høyder! Man får de fineste farger med rød, grønn, gul og blå som basis. Vi blander i eggeglass - det gir perfekt porsjon.

Hvert år har jeg som mål at vi skal pynte alle kakene. Nei, selvfølgelig har vi aldri klart det - tradisjonen tro gikk vi lei etter en drøy time også i år... men vi klarte mange nok til å fylle kakefatet - som forøvrig er et plæstic fæntæstic-loppefunn! 70-tallet, så klart ; )

I pur begeistring over at jeg endelig har noen andre enn familien og naboene å vise dem til, har jeg rotet i pepperkakearkivet og funnet fram 2008-årgangen - til inspirasjon!


Til slutt et lite tips om Helt i 100 som har masse gøy kakepynt!!

PS: Jeg har meldt pepperkakene våre på desemberutfordringen på NiBs:

lørdag 27. november 2010

Verdens beste pepperkaker!


Mange kjøper den på IKEA i disse dager, men jeg sverger nå fortsatt til hjemmelaget pepperkakedeig. Mest fordi det er som å skru på julestemningsknappen for meg når duften brer seg fra bakebollen og jeg prøver å huske tilbake til året før om melka og sirupen skilte seg da og???


Joda, det skjer hvert år...men deigen blir like god hvert år og, den. For jeg har rett og slett en uslåelig oppskrift. Eller, egentlig er den mamma sin, fra KK en gang på 70-tallet. Velbrukt og veldig enkel:


Deigen skal lages kvelden før og lagres kjølig over natten. Ehem...det ser ut som 1 Guro er en av ingrediensene, men det er nok heller det at det trengs 1 Guro for å hjelpe til med kjevling og trykking... I år som de siste ca. 20 årene var det også hjelp å få av Tante Thea - nabojente/ekstralillesøster hjemmefra. Det vanskeligste punktet er å arbeide inn mer mel, slik at deigen blir passe fast til å kjevles, ca. 1/2 liter. Jeg pleier å stoppe når det blir tungt å røre. I går kveld stoppet jeg da den så slik ut, og årets deig ble perfekt!


Steking er den andre utfordringen, temperaturen er 175-180 grader, steketid ca. 8 minutter. Vi har en veldig varm ovn som jeg aldri har stekt pepperkaker i, glemte tida litt og dermed ble det første brettet svartmusset i kantene i år. De tre neste, derimot, passet jeg som en sm...baker! Så da er jula reddet. Pyntingen er et eget kapittel hjemme hos oss - det kapittelet får du i morgen. Så da gjenstår bare et lite bilde til inspirasjon for 70-tallsoutfit på de hellige tre pepperkakekonger!

torsdag 25. november 2010

Jeg tar utfordringen!

Hihi, jeg har fått min første utfordring - av Heidi i Passelig dose. Og selvfølgelig tar jeg den. Men først et lite bilde for at det ikke bare skal bli kjedelig skrift:


Snømannen Kalle som julegavelapper blir lagt ut i Eplabutikken min God som Grønn i kveld. De er sydd av et håndkle i irsk lin med 36 godslige snømenn i ranke rekker. Jeg selger tre pakker med seks i hver, resten skal pryde mine egne julegaver i år : ) Det var disse det startet med, rett og slett. 
Så var det utfordringen:

1. Hva er ditt favortittord?

Tur

Som journalistutdannet bokorm er jeg i bunn og grunn en ordfantast, så dette har jeg tatt stilling til for lengst. Egentlig skulle jeg ønske jeg snakket svensk, da hadde jeg valgt medborgare - et fantastisk ord som rommer alt det gode jeg forbinder med Sverige. Men jeg er jo rotnorsk, så da blir det tur. Fordi jeg elsker å være på tur av alle slag - fra tur på butikken via hytte-til-hytte-tur i den norske fjellheimen til ryggsekktur i Sør-Amerika. Også har det en annen betydning jeg liker nesten like godt - tur som i flaks (litt svenskpåvirket der og...) Skal jeg gi ut bok noen gang blir tittelen tur.

2. Hvilket ord misliker du? 

Urettferdighet. Ikke selve ordet, men betydningen. Det gjør meg stadig mer opprørt, det har sikkert noe med at jeg har blitt mamma å gjøre... 

3. Hva inspirerer deg til kreativitet?

Akkurat nå inspireres jeg i bøttevis av alle fargerike blogger jeg følger og av å ha funnet en verden der alle er like sprø som meg - jeg har stort sett vært alene med mine påfunn og diller og har alltid følt meg litt rar på den måten. Ellers er det ofte min egen hjerne som inspirerer - den forteller meg stadig hva jeg skal lage uten at jeg helt skjønner hvor den får alle idéene sine fra...

4.  Hva er "drepen" for kreativiteten?

Altfor mange praktiske og kjedelige gjøremål som tar plassen fra de kreative oppi hodet mitt.

5. Hva er favorittbanneordet ditt?

Jeg sier nok jævlig litt for ofte, særlig med en ettåring i huset...

6. Hvilken lyd elsker du?

Lyden av sommer. Som for meg er barnelatter, måkeskrik og snekkedunk i den uendelige akustikken helt ytterst i Vestfoldskjærgården en varm og vindstille sommerdag. Nytes best med lukkede øyne sammen med duften av solsvett, havsalt, solkremhud som tørker mot et varmt svaberg : D (Unnskyld til alle som fikk en ulidelig lengsel mot sommer nå...)

7. Hvilken lyd hater du?

Jeg liker jo ikke negler mot tavle, og da Sønnen en tidlig lørdagsmorgen gnei en legokloss mot glasset i peisovnen med omtrent samme effekt, var det ikke drømmelyden det heller...

8. Hvilket annet yrke enn ditt eget kunne du tenke deg?

Jeg burde vel blitt sivilingeniør som broder'n, men allerhelst skulle jeg levd godt av det jeg lager - altså kunstner. Ellers har jeg alltid tenkt at det hadde vært fint å være postbud!

9. Hvilket yrke kunne du absolutt ikke tenke deg?

Prest - mindre religiøst menneske skal du lete lenge etter.

10. Hvis Himmelen finnes, hva ville du ønske at Gud sier når du kommer til Perleporten?

Jeg ser for meg at alle som tror de kommer til himmelen vil finne en sky med en gul post-it-lapp hvor det står:

- Sorry, folkens, Himmelen finnes ikke og det gjør ikke jeg heller, så dere får slå dere ned på en sky og gjøre det beste ut av det selv.

Om jeg nå skulle ta feil, håper jeg å treffe den samme Guden som Emils beste venn - bonddrängen Alfred:


Står där, fattig bonddräng inför Himmelens port.
Lite rädd och ledsen för de synder jag gjort.
Man ska inte supa, hålls med flickor och slåss.
Herren, Gud i Himlen, är vel missnöjd förstås.


Men, då säger Herren: Fattig bonddräng, kom hit.
Jag har sett din strevan och ditt eviga slit.
Därför, fattig bonddräng, är Du velkommen her.
Därför, fattig bonddräng, skall Du vara mig när.


Åh, jag, fattig bonddräng står så still inför Gud.
Och sen klär han på mig den mest snövita skrud.
Nu Du, säger Herren, är ditt arbete slut.
Nu Du, fattig bonddräng, nu får Du vila ut. 


Sånn, da sender jeg utfordringen videre til disse flinke bloggerne:

Ta den om du vil!

mandag 22. november 2010

Så utrolig glad man blir...

...av fornøyde kunder! Og når man opplever dette - et eget innlegg med ikke mindre enn 6 bilder om pakka som ble sendt oppover til Bodø på fredag, da detter man jo nesten ut av sofaen av begeistring!! Tusen takk, Smilehull, for smigrende omtale.

Det er utrolig morsomt å tenke på at julegavelappene mine skal spres Norge rundt nå i desember. Vil du være med og spre er det fortsatt mange i ulike størrelser og mønster til salgs hos God som Grønn på Epla.


...og flere vil komme de nærmeste ukene : )

søndag 21. november 2010

Mums...kaker!


Ettårsdagen er gjennomført med stil - særlig av ettåringen selv! Jeg tror han har hatt sin fineste dag noensinne med besøk av søskenbarn, besteforeldre, onkler, tanter, ekstratanter og bestekompis Henrik med foreldre. Masse nye morsomme leker (inkludert selvgående lekemarsvin og ekte afghansk sprettert fra Kabul!) og noen nyttige gaver (f. eks. H-melk-body, mariusheldress og ekte sameskaller fra Kautokeino!!). Egen kake fikk han og, den smilte så fint da den kom ut av stekeovnen at mamma måtte lage fjes på den. Og bursdagsbarnet? Han smilte like mye som kaka si da han la seg ganske så utmattet av alle opplevelsene for en time siden : )

fredag 19. november 2010

Gullkrone til stjernegutt


Søndag er det 1-årsdag her i huset så i kveld har mor laget krone. Ikke klippet og limt av papp - nei, her blir det meste sydd, også bursdagskrona. Gjenbruks- og tradisjonsentusiast som jeg er synes jeg alle hjem burde ha en Familiekrone som kan taes fram til alles bursdager - om de så fyller 1 eller 100. Tenkte først jeg skulle lage en som passet både de små og de store, men da hadde den blitt altfor stor til de små... løsningen ble justerbar barnestørrelse ved hjelp av borrelås som med tiden skal utvides med et skjøtestykke så den også passer voksne hoder.



Tallet er utskiftbart, det er også borrelåsens fortjeneste. Hvert år syr jeg et nytt tall i nytt, mosomt stoff. Om gutten fortsatt vil bruke den når han runder tosifret skal vi nok få plass til det og!


Jeg hadde egentlig tenkt til å tove små fargerike kuler til å sy på hver spiss, men det ble litt for mye pes i kveld. Dessuten kom jeg på disse stjernene som jeg har hatt liggende i årevis og synes egentlig det ble strålende fint!!

Selve krona er sydd av en papiraktig gullduk jeg fant på et loppemarked, godt den ikke skal brukes hver dag, for jeg tror ikke det "stoffet" der er av de mest holdbare...

onsdag 17. november 2010

DA var det årets siste funn!

(beklager bildekvaliteten, altså, man liksom bruke blitz i disse dager...men hvorfor det ble ufokus har jeg ikke peiling på. Jaja, dere får jo sett funnene i alle fall)

Det åpnet seg en mulighet for å få med siste loppishelg i Oslo da samboeren fikk billett til Cupfinalen av svogerfamilien (Godset-fans hele gjengen : D) Jeg dro uten noen som helst forhåpninger, og er egentlig ganske overrasket over hvor mye fint jeg kom hjem med. Stoffavdelingen på Korsvoll har alltid vært litt traurig, men på søndag skjulte den en fargerik åre - som jeg heldigvis fant rett før ei annen som så ut til å snuse etter det samme som meg. Skroterommet deres innfridde også som alltid, og jammen gikk det ikke an å finne litt stoff også inne på Hasle selv om man kom en times tid etter åpning. Trådspolene fant jeg også der, veldig fornøyd med dem, for veverenningen jeg trodde jeg skulle ha for evig har begynt å minke med pakkelappeproduksjonen - de selger! Veldig morsomt. Fant dessverre ingen wow-juleduker, men endel som kan bli OK lapper:


Blånissene var jeg særdeles fornøyd med, de blir trolig familien Grønns nissesekk med tid og stunder.


Fire ubrukte kjøkkenhåndkler med morsomme veterenbiler på, de har jeg en idé med som kan bli bra.

Morsomt håndkle


Putetrekk med de derre figurene som jeg husker fra Barne-TV men ikke husker hva heter. Noen som kan hjelpe? Dette gjemte seg forøvrig i juledukavdelingen...

Jeg bruker helst gamle sengetøy til Balder, men dette kunne jeg ikke la ligge: 


Uåpnet sengesett fra Sebra - interior for kids (koster sikkert 3-400,- nytt) med morsomme flyapplikasjoner. Det er veldig myk og deilig bomull i det, så jeg mistenker at dette er av det økologiske slaget. 


Minimini settekasse som det åpenbart har vært krydder i. Denne fant jeg på Skroterommet sammen med litt julepynt fra Royal Cpenhagen, en blå emaljetallerken og en liten rundvev til Balder. Samboer'n mener jeg driver feminisering av Sønnen. Og det er helt sant - han må nok finne seg i å lære både å strikke, veve og sy med denne mora ; )

Ja, da erklærer jeg loppeåret for lukket og det er bare å starte å bygge forventningene til neste sesong!

mandag 15. november 2010

Hva noen faktisk er villige til å gjøre for et 70-tallsdynetrekk


For min egen del er visst det ganske mye, skjønte jeg i går. Jeg er litt flau over historien som kommer her, og håper at jeg ikke ble observert av så veldig mange...

Det har seg sånn at på vei fra bilen og inn til loppemarkedet på Hasle dukket det opp noe fargerikt og blomstrete i venstre øyekrok. Av ren refleks stoppet jeg opp og konstaterte at der på bakken lå det mest fantastiske dynetrekket fra 70-tallet!! Problemet var bare at det befant seg i en regelrett søppeldynge som lå slengt utover ved siden av en kondemnert campingvogn. Møkkete, vått og ikke særlig appetittelig. Men hallo - jeg kunne da ikke gå videre i livet uten det!! Så jeg kikket meg skjelmsk rundt, tok tak med tre fingre i en liten flik av det ene hjørnet og fraktet møkkabylten med strak arm til bagasjerommet i bilen. Så løp jeg inn på loppemarkeddoen og vasket hendene grundig... "Søpla" ble liggende i bilen en del timer før jeg i morges fraktet det ned i kjelleren med gummihansker og kjørte det på kokvask (med håp om at fargene ikke skulle ta altfor stor skade...)

To timer senere hentet jeg et velduftende gulltekstil ut av maskinen:


Å kom igjen, da, du hadde jo selvfølgelig gjort akkurat det samme!?!

(mer om de andre, "vanlige" loppefunnene i neste innlegg...)

søndag 14. november 2010

Skal vi snekre litt, mamma?


Inspirert av Kaptein Biffs innlegg om blyantstumpkunst for et par uker siden, må jeg bare vise fram en liten souvernirskatt jeg har hatt liggende i snart ti år. På tur med ei veldig god venninne fra sør til nord i Sør-Amerika var et av de siste stoppene Otavalo i Ecuador som er kjent for sitt gigantiske håndverks- og souvernirmarked. Etter to måneder på tur var vi egentlig ganske mette av alle de fargerike, litt glorete og veldig syntetiske tingene som dette kontinentet flommer over av. Det gikk mot ingen shopping overhodet - noe som faktisk er en stor bragd et sånt sted - da vi fant en salgsbod som virkelig stod ut i mengden. Verdens søteste lille bestefartype med et helt bord fullt av miniverktøy i tre og jern! Han hadde laget dem selv, selvsagt, skulle ha en og to dollar stykket, og vi to frøknene gikk nesten av skaftet av lykke. Bare se på detaljnivået!! Alle sammen er sånn cirkus 5-8 cm anslår jeg, kniver og økser er slipt som skulle de vært av det ekte slaget og treskaftene er runde og fine i formen og utrolig gode å holde i. Vanskelig å velge en favoritt, men hammeren kommer høyt opp, i god konkurranse med det som vel må være selveste urtesigden til Miraculix (forrest i bildet)? Det var med fremtidige barn i bakhodet (og litt meg selv,altså..) jeg kjøpte disse (på et tidspunkt hvor jeg var på mitt mest single og uavhengige), så jeg gleder meg utrolig til Balder blir stor nok til å sette pris på og leke med disse her. Jeg er redd det fortsatt kan gå noen år, gitt.


Siden dette var en tur som ble foretatt mens jeg fortsatt også sverget til analogt fotoapparat ("liker best å ha bildene på papir, jeg") blir det rett og slett en god, gammel faksimile fra albumet for å vise dere den søte miniverktøymannen. Ved gjensynet er det en eneste ting jeg lurer på, og det er hvordan jeg i huleste kunne dra derfra uten å ha kjøpt en sånn oransje trillebår?!? Syntes vel 5 dollar ble litt for mye...for en skam, vi skulle jo kjøpt opp hele bordet!!

(Jada, det der er meg, men normalt bruker jeg linser og dere må altså legge på ti år for å få dagens utgave...)

Ellers var nok ikke loppesesongen over likevel, nei, og dessuten har jeg gjort noe i dag som jeg er lettere flau over - om dere ble nysgjerrige nå så kikk innom igjen i morgen : )

fredag 12. november 2010

Evig eies kun det tapetserte!

Det er vel mottoet for flere enn meg her i bloggverdenen? Med 20 faste lesere synes jeg det er på tide å vise dere mine tapetkupp. Som kom til meg ganske tilfeldig gjennom ei av venninnene som kjenner meg best...


Hun fant diverse ruller autentisk 70-tallstapet i en fuktig kjeller i Tripoli i Libanon (av alle steder!) og lurte på om jeg som nettopp hadde kjøpt hus var interessert. Da hadde jeg allerede surfet nettet rundt for å finne akkurat noe sånt, så jeg sa jajaja!!!


Og her snakker vi virkelig designtapet - av selveste franske motedesigneren Pierre Cardin! Kjellerbutikken hadde 7-8 ulike design som jeg fikk sendt over på bilder av min gode venninne, deretter plukket jeg ut de jeg ønsket meg og hun kjøpte og fraktet til Norge. Et par av rullene hadde altså fortsatt originalplasten på. Men dere er vel kanskje mest interessert i å se mønstrene?


Denne er den eneste som er oppe på en vegg - på rommet til Balder.



Disse to var det mest av, to hele ruller av den gule og en hel av den lilla. Den gule planlegger jeg å ha på en vegg på syrommet mitt, men kom ikke så langt i sommer og nå er det andre prosjekter som tar tid.


Nesten en full rull av denne og, men den fineste var det dessverre bare to 1-1,5 m biter av. Men jeg har klart å utnytte hver rubbel og bit uten fuktskader eller flekker (litt årgangsslitasje må man regne med), som skapdørpynt på syrommet mitt, og som ryggpynt på vanlige, sorte tidsskriftsamlere fra IKEA:


...og da ser dere selvsagt hvor profilbildet mitt kommer fra : D

Jeg betalte 500,- for hele bunten (ca 6 ruller) og har skjønt i ettertid at det er veeeldig billig. Og så angrer jeg selvsagt som en hund på at jeg ikke kjøpte opp alt de hadde der. Stakkars venninna er vel mest glad for det - hun hadde igrunnen nok bagasje som det var ; )

Ha en fin helg, folkens!

torsdag 11. november 2010

Nissens Pakkelappeverksted


Etter sjelevarmende tilbakemeldinger fra en kunde på julegavelappene mine, har jeg hatt stryke- og klippeverksted her i kveld. Det er nemlig 90 % av jobben med å lage disse. Tenker det kan være lurt å ha så mange ulike som mulig klare i butikken når folk begynner å tenke innpakning (om det ikke allerede er for seint, jeg har hatt planene klare omtrent siden forrige jul...). Englene (de er store og fine!) kommer på plass i morgen, resten håper jeg å få ut på God som Grønn i løpet av en ukes tid.

tirsdag 9. november 2010

I en sofa fra IKEA...


...sitter Frøken Grønn hver kveld. Hun er ganske fersk i blogg-faget, men har skjønt at når man er medlem av Norske Interiørblogger får man hver måned en utfordring og at denne måneden er utfordringen stue. Så da har jeg tatt et bilde av sofakroken, da. Eller egentlig har jeg tatt mange bilder, men det var ikke alle som ble noe å vise fram, kan man si... (jammen glad jeg ikke er fotograf som tar bilder for eiendomsmeglere).

Gul stålampe fra IKEA, sofaen er en stor, brun og allerede ganske sliten sak - også fra IKEA - husker ikke hva den heter. Den havner nok i kjellerstua på sikt, men akkurat nå er den en veldig god brukssofa med lite barn i huset (okei å sove i og om det blir behov for det). Bordet er en arkitektkommode som vi har malt sort, satt hjul på og to plater på toppen. Avissamler er et loppefunn. Det er også gyngestolene, en fant vi selv og en fant Loppeagentene i Søndre Vestfold uten å vite at vi allerede hadde en slik. De er i tillegg til å være nette og fine i fasongen også utrolig gode å sitte i, kommer dere over noe sånt så kjøp-kjøp!!


Lampa i hjørnet er fra loppis, men det går det ikke an å se, for den måtte jeg pakke ut av både originalpapp og -plast da jeg monterte den : ) Katten mjauet seg med hjem til Norge fra den fantastiske interiørbutikken Orient499 i Beirut - forøvrig en by jeg anbefaler på det aller sterkeste! Kamelputa ble kjøpt på samme tur, hos beduinene i Wadi Rum i Jordan - der må jeg bare anbefale hele landet ; )

Og så: Hokus Pokus Filiokus...


...et lite slag med tryllestaven og sofakroken er forvandlet til basekrok for store og små, Balder digger å rulle rundt i Elephant Bean Bag'en med mamma og pappa! Pushwagnerbildet på veggen heter Parents Bedroom og er Balder sitt. Han fikk det av to par besteforeldre til navnefesten. Mamma og pappa spurte pent om å få låne det inntil videre...

Der, nå vet dere hvor jeg sitter når jeg publiserer her. Til slutt en stor takk for alle hyggelige kommentarer dere legger igjen. Det er jo derfor man driver med dette!

søndag 7. november 2010

Årets siste stabel?


Det er nok stor sannsynlighet for at den er det, ja, denne stoffhaugen fra loppemarkedet på Borgen i Asker. Tror jeg dessverre har koblet ut loppisgenet for høsten allerede - suste rundt og overså flere fine ting som jeg først oppdaget når noen andre kjøpte dem. Jaja, jeg hadde vel stort sett oversikt i stoffavdelingen i det minste, og fant for eksempel en god bit voksbelagt bomull (øverst til venstre) med en blomstereng av ulike, fargerike blomster strødd utover.  Det andre blomstrete stoffet (nederst til høyre) med fargeskifter i vinkel plasserer jeg i kategorien styggpent, men jeg måtte ta det med da jeg klarte å vente det ut fra ei ung jente, hihi. 


Ellers også veldig fornøyd med den brunblomstrete duken, fargerikt og ubrukt kjøkkenhåndkle og 5-6 brikker med stor oransje blomst på. De blir fin kjolepynt.


Det ble med tre tallerkner hjem og - av det merkeløse slaget, men jeg likte eplene og fargene og de passer fint sammen med de andre løshundene i kjøkkenskapet. Apropos kjøkkenskap - nå har vi rødrutete klistreskuffbeskyttelse og!


Fra loppis gikk turen til Larvik. Vi er så heldige at vi har suveren tilgang på havets delikatesser av de fleste slag. Fryseren er full av fosfatfri fisk fra Finnmark og en gang i året blir vi invitert i hummerlag hos Fiske-fetter Anders. Og da er det ikke snakk om en halv hummer til hver - neida, der er det mer "spis til du dør". I år stoppet han å fiske etter to uker, da gadd han ikke mer - syntes det holdt med 80 stykk! Samboeren og jeg fikk hver vår halvdel av den største - 1,2 kilo hummer med godt voksne klør:


Du ville nok ikke fått fingeren i klem der?
God uke der ute, med eller uten hummer i magen ; )

fredag 5. november 2010

Ja - det funket!

Takk til Ch2LRpkMw_MP4kXytg5Ny48JiCgxK54 (!!) som ble min følger nr. 14! (...er det deg, Marianne?...). For å si som den filmen het - Aldri mer 13 : ) Men gjerne 15 og 16 og 17 osv.


Jeg vil gjerne få ønske mine fjorten faste lesere en riktig fin første helg i november! Det gjør jeg med disse søte snønissene - julegavelapper laget av duken jeg fant i kjøkkenavdelingen på Vinderen på søndag. To pakker med tolv i hver er i dette øyeblikk tilgjengelige i min Eplabutikk ; )

torsdag 4. november 2010

Stoffporno

Hjelp!! Jeg har stagnert på 13 følgere... selv om man ikke er spesielt overtroisk er jo ikke det noe godt tall...så jeg trenger minst en (eller egentlig mange) til! I et fåfengt forsøk på å lokke nettopp deg er jeg skikkelig tabloid i dag, og viser fram mitt desidert fineste stoff-funn noensinne:


...og på toppen av det hele er det frotté!!! - nærmere porno kommer ikke vi stoffavhengige, eller hur? Jeg fant det på Kjelsås i min spede loppejaktkarriere - ikke i stoffavdelingen, neida, dette lå henslengt i en bananeske under bordet der de viste auksjonsvarene. Tydeligvis brukt til å pakke inn et-eller-annet som var verdig en auksjon (loppistips nr. 1: Det gjemmer seg ofte skatter i feil avdeling...). De hadde vel tenkt til å kaste det, skam forby... Jeg slet med åndenød og talevansker da jeg oppdaget gullbiten (som viste seg å være et hjemmesydd håndkle), men kom meg heldigvis ovenpå og fikk dealet med mannen bak bordet (tips nr 2: Om mulig; alltid handle stoff og kjøkkenstuff av menn). En tjuekrone for størrelse stort badehåndkle. Ikke grisebillig men veldig-veldig verdt det!

Men hvordan skal man noensinne klare å klippe i noe sånt???

onsdag 3. november 2010

Lopper i morsmelka

Tror mamma må ha hatt det, for man blir jo ikke loppegal sånn helt av seg selv.  Etter å ha blitt flaska opp på loppemarked i barndommen hadde jeg en lang periode hvor jeg overhodet ikke var interessert - inntil for et par-tre år siden da den Store loppedilla traff meg som lynet etter en runde på Kjelsåsloppiset i vårsola. Foreldrene må nok ta æren/ansvaret (alt ettersom...) for det der, de er noen ordentlig loppemarkedfantaster selv. Noe som igrunnen var mest flaut i de nevnte tenåra. Så det satt langt inne å ta den telefonen og innrømme overfor dem at jeg hadde arvet genet. Men heldigvis blir man voksen og skjønner hvilke muligheter det gir! De har i alle år finkjemmet loppisene i Søndre Vestfold og nå har de blitt mine agenter der nede (når jeg ikke tar turen selv). De vet hva jeg er ute etter og legger det de kommer over som de tror jeg vil like på toppen av sitt eget lass. Tilogmed pappa stikker innom stoffavdelingen for å sjekke når han en sjelden gang er på jakt alene - det er egentlig han som er den store loppiskongen hos oss, nemlig. Bare se hva han fikk med for litt lommerusk i Larvik for et par uker siden:


Gode, gamle honningspann i upåklagelig stand! De blir nok multespann i Finnmark med tida, men inntil videre må vi finne en plass til i alle fall et av dem på kjøkkenet. Jeg så forøvrig et sånt på Åskollen - i antikkavdelingen - og smilte lurt til meg selv fordi jeg visste at pappa kom med to stykk dagen etter : D


Stoffavhengighet og sydille var det nok også i morsmelka, gitt - mamma har skapene fulle hun og, men er mest på jakt etter finere saker som lin, ull og silke. Nå har hun i tillegg øynene åpne for 70-tallet, kreppsengetøy og diverse annet. Sirkuskreppen over er fra Høie og i voksenstørrelse - tror rett og slett jeg kommer til å bruke det selv, det er ingenting som gir meg bedre søvn enn gamle, nyvaskdede, ustrøkne kreppsengetøy - så jeg er en av dem som ikke klarer å klippe i sånt!

Når vi først er i manesjen:


Dette er jo et lite gullfunn, da. Bittelite vatteppe/(dyne?) med et helt sirkus på!


Og til slutt et kreppsengetøy til og en gardin med morsomme kaniner.
Alt fra Agentene i Søndre Vestfold, altså : )
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...