Kjærlighet i soppform

Hjertelig velkommen, Høsten!

Retro i fjellheimen

Jeg skulle gjerne vist dere mer av hytta, men jeg fikk rett og slett ikke somlet meg til å ta flere bilder da vi var der. Så det får bli neste år. Inntil videre får dere isteden en stor godbit fra helgens lille fjelltur - dametoalettet på Kalhovd Turisthytte på Hardangervidda har helt klart ikke vært pusset opp siden det tiåret dere vet! Toalettmappa mi fant seg fort til rette der, som dere ser:

Jeg var inne på tanken om å spørre om de ikke tilfeldigvis hadde noen ruller til overs fra dengang, men følte det ble litt vel urealistisk og nerdete...

To dager i frisk fjelluft gjorde også godt for kropp og sjel, og det å gå fem-seks timer pr dag blir bare en lek når de blideste gulkremler smiler mot deg langs hele stien!

Gulkremle Brulée (som samboeren døpte dem)! Fanget i et avslørende øyeblikk et sted litt over halvveis mellom Mårbu og Kalhovd på Hardangervidda.

En prikkete collage

Sesongen for den spiselige soppen er på hell - det blir ikke mer plukking i år - så nå må det bli sopp i andre former. Jeg har jo skjønt at jeg ikke er den eneste der ute som digger fluesopp - ikke som mat, selvsagt, men som pynt. Så i dag har jeg samlet et lite utvalg av de vi har i huset - det var en god anledning til å lære seg å lage collager i Picasa. Trenger det nå som jeg har blitt litt hekta på dette her.

Stoffet og de to lysestakene er fra loppis, den ene lysestaken er skikkelig plæstic, den andre er av tre og ser ganske så hjemmedreia ut. Stolen som Balder leker med tvang jeg Samboeren til å kjøpe med fra Kremmerhuset i Oslo på vårparten en gang, og juletrekulesoppen er fra Åhlens nå i høst. De to fine, ekte eksemplarene foreviget jeg i skogen "vår" i september.

Min desiderte favoritt er det lille fluesopplyset nede til høyre. Det fant jeg på skroterommet på loppiset på Korsvoll for noen år siden. Skroterommet er rommet hvor de plasserer alt de ikke klarer å kategorisere. Der kan det dukke opp virkelige gullfunn, jeg har kommet ut derfra med fliser fra 70-tallet, en Arabia emaljetekanne (den må bare ha havna feil...) og en fantastisk liten flykoffert i stoff fra 50-60-tallet. Og finner man sånne ting får man det veldig-veldig billig, for de som selger der synes selv de bare selger rask. Synes å huske jeg betalte en krone for sopplyset. Det er bittebittelite, to-tre cm høyt, og jeg tror det er et årgangslys, hvis man kan kalle det noe sånt... Tro meg, det skal bare tas fram og settes på hedersplassen hver jul og aldri brennes!

Spøkelseskladden i soppskogen

Da var det matblekksoppen sin tur! Til å havne i panna hos oss - det stod noen finfine eksemplarer i grøftekanten da jeg og Balder trillet morgenturen vår i dag. Vi ventet med å plukke dem til pappa kom hjem - den bør plukkes så tett oppi tilberedning som mulig. Grunnen er at den metamorferer til en haug med sort blekkaktig guffe kort tid etter plukking. Samboeren har døpt den spøkelsessoppen - et passelig navn, den er jo nesten like forgjengelig som et spøkelse. Og tar man med forvandlingen til det sorte har vi vel rett og slett med Spøkelseskladden å gjøre! Forøvrig omtalt av vår sopplærer som en av caffelattesoppene - de som liker seg best der folk og fe bor : )

Smaken var distinkt og god, denne kan vi gjerne plukke flere av.

Eventyrskogen!

Jada, den er giftig - men utseendemessig er det ikke mange i skogen som kan konkurrere med den røde fluesoppen! Også egner den seg jo utrolig godt som trykk på fine barnestoffer. Det begynner virkelig å gå opp for oss hvilket skattekammer vår nærskog her på Østskogen er. Vi har fråtset i bær og sopp siden tidlig på sommeren. Nå er det en stund siden vi var på tur, så i dag tok samboeren en sykkeltur med innlagt sopplokalisering. Han kom hjem og fortalte om noen veldig spesielle traktkantareller som var nesten oransje på stilken. Dermed måtte jeg og ut i skogen for å få bekreftet at han hadde funnet gule trompetkantareller. Og joda! Jeg plukket en isboks på ti minutter, og det er mange flere der nede i myrkanten. For noen fantastiske farger.

Hihi, husker vår sopplærer på kurset i fjor - Morten Jødal fra Soppgleder - fortalte at han hadde et hemmelig sted i Slemmestad hvor han plukket gul trompetkantarell...han får ikke ha det i fred nå, hihi!

Min drømmehelg: Loppis, sopp og får-i-kål

Når første helgen i september slår til med 100 % sol, er den rett og slett uslåelig. Klar og frisk luft, mengder av sopp i skogen, får-i-kål i gryta og Vestfolds største loppemarked på Østre Halsen. Lenge siden jeg har vært der så i år tok jeg og Balder turen til besteforeldrene i Larvik mens samboeren var på hyttetur med gutta. Til et så stort loppemarked å være var både stoffavdelingen og særlig kjøkkenavdelingen egentlig en skuffelse, bortsett fra dette lille kuppet - jeg har bare døpt det "Soppskogen" - som fint oppsummerer alt jeg elsker ved høsten. Et stort stykke ubrukt metervare som jeg må tenke meg godt om før jeg klipper i - muligens blir det gardin på barnerommet. Fikk også med meg fire olabukser/skjørt i stretchstoff som skal bli snekkerbukser med sleng til små gutter og jenter, så nå er det bare å sparke i gang symaskinen.

Søndag rakk vi en liten sopptur før loppemarkedet, det er mengder med piggsopp og traktkantareller å finne nå, og idet jeg bøyde meg ned for å sikre en klase traktiser, vinket to store steinsopp på meg. Det ble nesten et brett som skal inn til tørk i ovnen i natt, den desidert morsomste soppen å plukke!

Hyggelig nytt bekjentskap

Årets Finnmarkstur er unnagjort. Siden steinsoppen liker å dukke opp etter vår ferie der oppe, måtte vi nøye oss med den soppen vi fant nå i slutten av august. Det resulterte i en ny kulinarisk opplevelse - mild gulkremle - meget god liten skapning. Mild men distinkt smak og veldig morsom å plukke der den dukker opp av mosa med sin kulerunde, gladgule hatt. Men det kan nok likevel hende vi må forskyve feriene ytterligere mot høsten framover - i september flommer det visst over med steinsopp på Rolvsøy.

Dårlig multeår, men vi reddet bæræren siste dagen med en tretimerstur som ga fire-fem liter pluss en time hver med bærplukker i lia bak huset som ble tre liter kreklingsaft.

I fiolgubbens rike

Det viser seg at vi har flyttet til et lite sopprike her ute i Slemmestad. Oslofeltets kalkområder er visst å foretrekke blant annet for fiolgubbene som ser litt ut som store, grå kantareller, men egentlig er en helt egen art. I boka "Sopp på menyen" omtales den som en skrytesopp fordi den er nokså sjelden i Norge. Etter tips fra en hyggelig soppkollega som hadde plukket i Østskogen i mange år, kunne de nyinnflyttede høste med seg en god porsjon hjem til middag. Resultatet ser dere her, pasta med fiolgubbe og spekeskinke - satt sammen av samboeren - etter oppskrift fra før nevnte bok. En meget enkel og smakfull middag, akkurat som italienerne selv ville gjort det.

Skogens gull

Vi la egentlig ut på bærtur, men sporet raskt over på andre nyttevekster da disse vinket til oss fra skogkanten. Trodde det var litt for tidlig for sopp, men det har jo igrunnen regnet en god del i sommer... Nå blir det kalkunbryst med kantarellsaus!