For retrostoffavhengige er Finnmark et virkelig Klondyke. Jeg må innrømme at jeg kastet lange blikk etter diverse gardiner og andre tekstiler i vinduene innover i fjorden da vi var der i august. Vurderte å gå og banke på et par dører, men droppet det da jeg fant ut at øya faktisk har en liten loppebutikk. I kjelleren på det turkise og burgunderrøde huset selger snille Inger brukt av alle slag til en urimelig billig penge. Der fant jeg noe jeg tror en del av dere vil bli litt misunnelig på:
Jeg så først bare stoffet og rasket selvfølgelig med meg det, før butikkinnehaveren kunne opplyse om at det var en tunika. Av det ekte hjemmesydde slaget. I nettopp min størrelse. Gjett om denne blir en slager i høst - jeg har allerede brukt den på jobb en gang og da var det en
mannlig kollega som midt i en samtale skøyt inn:
- Den der var forresten innmari kul!
Jepp - så enig, så enig.
Inger hadde mer i butikken sin, hun.
Nydelig, gammel, uåpnet barnetapet, jeg tipper denne er fra helt tilbake til 50-tallet.
Diverse retro kjøkkenstæsj
Langbeinbrikke
...og et fantastisk kreppdynetrekk som rett og slett ble hentet fra innehaverens eget skap da jeg sa jeg var på jakt etter sånne. - Vent litt, jeg tror jeg har et! sa hun og forsvant opp trappa. - Dette hadde jeg med meg da jeg flyttet til Havøysund i 1973.
Og det fikk altså jeg. Nå har hun lovt meg å samle voksduker til jeg kommer neste sommer. Prisen for resten av kalaset? 5 kroner...og pengene hun får inn bruker hun til å lage lekeplass til barna på øya, selv om hun ikke har egne barn. Noen mennesker er bare snille tvers igjennom.
