Den som ønsker, finner!

Må si jeg hadde ganske store forventninger til det lokale loppiset på Spikkestad etter å ha utropt det til høstens beste. Som vanlig ute litt i siste liten rundet vi hjørnet og skulle posisjonere oss i køen akkurat idet døra ble åpnet. Med snappedamen fra i fjor i bakhodet gikk et -Ånei! gjennom hodet mitt, for der så jeg bunker med kreppblomsterdynetrekk av fineste sort bli borte foran snuta mi nok engang. Men nei! Da jeg hadde manøvrert meg fram til stoffene var det kun et annet menneske der - og hun var åpenbart på jakt etter noe helt annet enn meg. -Å, jippi! tenkte jeg da, før jeg etter første overblikk ble utrolig skuffet. Her var jeg helt uten konkurranse og alt som lå på bordet var kjedelig-kjedelig-kjedelig : (
I ren desperasjon gikk jeg rundt og virret og hadde nesten tenkt til å gi opp da jeg så noen uåpnede pakker på et bord litt borte fra de andre. Jaja, får vel sjekke. Nei, kjedelig og grått det der og... Men hei, de kan jo åpnes!

Å, lykke-lykke-lykke! Det var stykkpris der, må vite, så jeg fikk dem for 20 kr pr sett. Da var jeg igrunnen godt fornøyd og gikk videre til kjøkkenavdelingen, hvor en morsom Agurk-krukke fra Egersund ble min.

 Sveipet så innom lampeavdelingen - og der under bordet!

Jada, nå har samboeren også fått, for 20 kroner denne gangen og. Riktignok ikke fullt så god stand som den første, men at jeg fikk ønsket oppfylt så fort, da!

For å komme ut måtte jeg forbi stoffavdelingen igjen, og der hadde det kommet en ny eske siden sist. Dermed ble det en liten bunke til med godsaker, inkludert en turkis voksduk som jeg dessverre er redd ikke egner seg til mitt bruk. Heldigvis rapporteres det fra loppeagentene i Søndre Vestfold at det var en svært god helg for voksduker der nede.

Årgangs-Snipp-og-Snapp-ringperm fra lekeavdelingen:

Ellers var det ekstra gledelig at samboeren fikk igang loppefoten igjen han og da han gikk på tidenes LP-samling (som er hans lidenskap). For 200 kroner fikk han med seg en stor bunke hvor bare en av platene er verdt mer enn det dobbelte. Blant dem også en jeg må vise fram: Firkant-singelen Rock Lobster med B-52's.

Snakk om kul skive og snakk om start på sesongen! Får bare håpe vi ikke har brukt opp all flaksen allerede...

Vårrengjøring

Påska nærmer seg styggfort, og det betyr at jula måtte ut av butikken min i dag - men det blir nok nye julegavelapper av (forhåpentligvis) nye striejuleduker fra årets loppesesong når det lakker utpå høsten.

I mellomtiden har butikken blitt fylt på med enda tre Trengerikkeposer (klikk på bildet så er du der!).

De hvite er pyntet med blomster fra en dynetrekkbit jeg byttet til meg fra Sonja i Det Blaa Huset. Ble veldig fornøyd med disse (bilde av det lilla er dessverre litt for mørkt, mye friskere farge i virkeligheten). Det sorte med oransje blomst har sikkert mange av dere sett før, det er nummer to i samme design.

Ellers gleder det meg stort at "søpla" fra forrige innlegg allerede har fått et nytt hjem - den er i dette øyeblikk underveis til Smilehull-Marie og skal lyse opp gatene i Bodø!

Søppel for noen - ettertraktet råstoff for andre

Det er visst noe med meg og søppel på loppiset på Hasle. I høst var det et dynetrekk jeg reddet fra den sikre død, denne gangen var det et blomstrete plasthengeskap som holdt på å gå dukken. Det lå inntil en vegg og var tydelig kastet - skal ikke klandre arrangøren for det, altså, for det var både ødelagt og møkkete. Det passet jo meg bra, for da jeg spurte om det var søppel fikk jeg det selvfølgelig gratis! Etter en runde i vaksemaskinen ble det rent og pent (om enn like ødelagt - bra det og, hvis ikke hadde jeg jo ikke hatt hjerte til å klippe i det...) og klart til å forvandles. Fikk akkurat plass på den polstrede delen til forside og bakside på en Trengerikkepose, og de to sidestykkene klippet jeg av bunnen. Må si det er ekstra stas å bruke noe som andre har stemplet som søppel:

På grunn av polstringen tar denne litt større plass enn de andre, men jeg synes nå den ble innmari kul! Fin strandvekse, for eksempel? Er du interessert legges den i dette øyeblikk ut på Epla, sammen med de to under. Klikk på bildene for å komme direkte til Trengerikkeposene.

Snille, snille Frk. EPLEGRØT

En dag denne uka som var helt midt på tre, ble plutselig super da jeg kom hjem til en uventet pakke i postkassa. Den var fra Anette med en av mine favorittblogger Frk. EPLEGRØTs lille hus. Hun har fått med seg at jeg alltid er på jakt etter kule voksduker til handlenettene mine og hadde sendt en overraskelse - en nydelig voksduk i mine favorittfarger, og en liten stoffpose med morsomme knapper.

Tusen, tusen takk! Vet ikke om jeg klarer å klippe i den fantastiske voksduken, men den hadde jo blitt en av de kuleste Trengerikkeposene noensinne, så vi får se...

Regner med at mange av dere allerede har oppdaget Frk. EPLEGRØT selv, om ikke har du ingen tid å miste, klikk deg inn umiddelbart!

Gullfunnet

Søndag på Grünerløkkaloppiset for noen år siden, en time før stenging:

- Så synd at ingen har kjøpt gullkjolen, hører jeg noen si.

Jeg kaster et blikk opp på veggen i gymsalen, og så ser jeg den!!

En helt fantastisk 50-tallskjole i tipp-topp stand som ser ut til å kunne være i nærheten av min størrelse.

- Jeg vil gjerne prøve den, svarer jeg stemmen som tilhører en av damene som jobber der.

Og den passer - ja, faktisk så godt at jeg hører flere rundt meg si:

- Den må du ha, altså!

Klart jeg må, men hva er prisen? De har prøvd å selge den for tre hundre, men nå søndag ettermiddag er den nede i hundrelappen. Det er jo latterlig. Vi snakker om en kjole i fineste silkegullbrokade:

Ja, ikke nok med det, det er en kjole verdig de rojale i nabolandet:

Jeg har prøvd å finne ut mer om Fasilko - Kunglig hovsleverandør på nett, men det er lite info der ute. Kanskje noen av mine svenske venner kan hjelpe meg? Kjolen har vært i bruk i ett bryllup og ett femtiårslag, og den er helt ærlig så fin at jeg tror jeg kunne giftet meg i den, til tross for at den er ganske "fargeløs" til meg å være...

Sånn - da var nedtellingen ferdig (dere er sikkert litt lei nå...) og det gjenstår bare å ønske alle sammen lykke til i jakten på nye gullfunn - jeg gleder meg enormt til å se hva dere finner rundt omkring i landet!!

Nedtellingsloppefunn #9

Et av mine aller første loppemarkeder i voksen alder, jeg har egentlig kommet til den konklusjon at jeg ikke orker å rote gjennom haugene i tekstilavdelingen, men ombestemmer meg i siste liten og tar en tur inn bare for å få et lite overblikk. Så dukker dette stoffet opp i en haug med kjedelige H&M-filler. Jeg drar det ut og ser til min store glede at det er en vårjakke - sjarmerende hjemmesydd og med morsom A-fasong. Attpåtil sitter den som et skudd!

Jeg går jublende ut av gymsalen og har fått en lekse får livet: 

Man dropper aldri stoff- og klesavdelingen.

Mer om det i morgen...

Nedtellingsloppefunn #8

Kjøkkenemalje - får man noensinne nok? Her er perlene fra mitt kjøkken:

Smørsmelter, bolle og potte med prikker - under står det Made in Yugoslavia, altså må de være fra før oppløsningen i 1991. Jeg gikk glipp av den søteste lille kjelen i samme serie på et loppis i fjor høst. Det ergrer meg litt ennå, men jeg får vel heller glede meg over de tre delene jeg har.

Tekanne fra Arabia, designet av Kaj Franck. Denne ga jeg faktisk 75,- for (noe av det dyreste jeg har kjøpt på loppis noensinne...) på finkjøkkenloppeavdelingen på Korsvoll, men det var den absolutt verdt.

Fiiiine serveringsfat!

...og nydelig tallerken med prestekrager.

Dere har vel kanskje skjønt at jeg er spesielt svak for oransje og grønt?



Nedtellingsloppefunn #7

Jeg var åpenbart ikke aleine om lampa i forrige innlegg, virker som "alle" interiørbloggere eier en sånn - det lover godt for mitt ønske om å finne en til. Men dagens tror jeg ikke det finnes så mange av:

Mini lekekoffert med de morsomste flyselskapsmerker. Størrelsen er cirka 10 x 15 cm og jeg tipper den er fra 50/60-tallet. Noen som har god greie på sånt der ute?

Det er plutselig så mye jeg har lyst til å vise fram, så jeg tillater meg ett funn til i dag : Fargerike eggeglass i plast fra samme periode:

Til slutt: Jeg har glemt å takke mine svenske lesere som kunne opplyse at endel selgere på Tradera også sender til utlandet. Så herved takker jeg dere - det er meget godt nytt for flere enn meg!

Nedtellingsloppefunn #6

Lampe designet av norske Jac Jacobsen - mannen bak Luxo. Den står på nattbordet mitt og kostet meg en tjuekronig, og det skal jeg visst være veldig fornøyd med, for Kaspara måtte ut med 400 for sin i en bruktbutikk i Tønsberg. Tar gjerne en til av den der så samboeren kan få en på sitt nattbord og!

Tjuvstart

Okei, jeg innrømmer det - jeg klarte ikke å holde meg unna selv om jeg egentlig teller ned til neste helg. Det passet så godt å kombinere årets første på Hasle med besøk hos svigerinnefamilien i nabolaget. Som flere av mine medbloggere allerede har rapportert var det avsindig mye folk der, de hadde visst aldri opplevd maken. Brukte vel fem minutter på å brøyte meg fram til stoffavdelingen da vi ankom et kvarter for seint (loppekondisen er litt rusten, tydeligvis). Derfor var det til min store overraskelse at det første jeg kastet øynene på var det fantastiske dynetrekket over. Det har stått på ønskelista mi i et par år nå, og dermed var turen allerede verdt det. Litt annen godis fant jeg og. Det med bilene på hadde de haugevis av der, tror jeg tok med litt for mye så om noen er interessert; Gi lyd.

Litt juleduk og litt voksduk, litt begge deler øverst til høyre (egne Trengerikkeposer til julegavene!) og et artig 70-tallshåndkle.

Ja, også disse som jeg er svært fornøyd med:

Nei, ikke bumeranger - kleshengere trukket med plastsnor - tøyet må jo henge ekstra godt på dem?

Sånn, da har jeg ikke dårlig samvittighet for å ikke ha vist fram helgens funn, i kveld fortsetter nedtellingen til Den Store Loppemåneden April.

Nedtellingsloppefunn #5

Fire fine metallbokser i skikkelige 70-tallsfarger. De stod oppi hverandre og så helt ubrukte ut og ble mine for en femtilapp om jeg ikke husker feil.

Nedtellingsloppefunn #4

Uglekopp fra Staffordshire Potteries - akkurat passe liten til en god Nespresso, ja, jeg drikker en i skrivende stund!

Nedtellingsloppefunn #3

Svenskene kaller det bonad, hos oss heter det vel bare veggteppe? Jeg digger særlig fargene i dette som jeg fant ved en slump en sen søndag på Oppsal. Signert Ullas - en svært produktiv svensk tekstildesigner som laget utrolig mye fint. Kjøkkenhåndklene hennes som du kan se maaange av her hos SAAX er rett og slett en fest. Skjønte nok ikke helt dengang hvilken godbit dette bildet var, for siden har jeg ikke sett snurten av noe lignende selv om jeg har holdt øynene vidåpne. Det er til enhver tid massevis av Ullas på tradera.com, men de selger visst ikke til oss "norrbaggar"...

Nedtellingsloppefunn #2

5 + 1 små gule og røde fruktkniver fra Solingen - 10 kr for alle seks.

Nedtellingsloppefunn #1

Ti dager igjen til loppene for alvor hopper og spretter rundt i landet neste helg - jeg feirer sesongen og våren med å vise dere noen av mine fineste loppefunn. Til inspirasjon når vi snart skal snoke oss gjennom skrothaugene igjen. Du får ett funn hver dag tilogmed neste lørdag, og det siste er så jeg fortsatt ikke skjønner det selv...så heng med!

Først ut er denne søte barnecampingstolen som jeg egentlig hadde avskrevet fordi jeg prioriterte stoffavdelingen på Østre Halsen. Til min forundring var det visst ingen andre som så noen verdi i den - den stod der fortsatt en halvtime etter åpning og de skulle ikke ha mer enn en tier, hihi. Noe Sønnen i huset er glad for, han er allerede svært begeistret for klappstolen sin : D

Om noen har lyst til å hive seg på denne ideén så hadde det vært innmari morsomt å se deres beste funn den neste uka - så vet jeg hva jeg skal lete etter i år!

Til slutt: Hjertelig velkommen til nye lesere, jeg setter stor pris på hver og en.

Håndlaget lørdagsfavoritt

Da nevøen som ble fem på torsdag ønsket seg keeperhansker måtte jeg melde pass, men ellers er det bare håndlagede gaver som er gitt bort så langt i år. Svigermor fikk selvsagt en Trengerikkepose!, og Aksel som ble to samme dag (i går) og snart får nytt rom fikk bilde fra en Eplabutikk som fortjener mange flere kunder. Hos En Gal Ku selger Birgitte humoristiske filtdyrefigiurer som er festet til et lite lerret med borrelås. Dermed kan de både være kunst på veggen og lekekamerat. Alle dyrene har en herlig personlighet og er svært profesjonelt utført. Og mest sjarmerende av dem alle: flodhesten! (bør kanskje nevne at jeg samlet på tønnedyret i tenårene...). Aksel fikk en brun en, den grønne over har flyttet inn hos oss (bombe at jeg valgte den grønne..). Har du ikke noe særlig til overs for flodhester, finner du helt sikkert et annet dyr du kan bli kompis med hos Birgitte:

Mine første strikkerier

Som en liten illustrasjon på at et sted må man begynne....

Genseren i neonfarget pusegarn tror jeg dessverre (heldigvis!) har gått tapt for ettertiden, men nissen sitter på sofaryggen hjemme hos mamma og pappa hver jul fortsatt.

Tusen hjertelig takk!

For overveldende respons på Mariuskjolen. Nå er jeg enda mer stolt av den, kjenner jeg. For dere som etterlyser mønsteret må jeg dessverre si at det ikke eksisterer noe annet sted enn oppi hodet mitt. Jeg har bare et maskeantall jeg går utifra, og så tilpasser jeg etter målene på den som skal ha kjolen. Så jeg tror rett og slett ikke jeg klarer å skrive ned et forståelig mønster. Dessuten har jeg en liten drøm om å få satt den i produksjon. Jeg har en strikkemaskin i kjelleren som jeg har ambisjoner om å lære meg å bruke snart, da kan jeg kanskje begynne å ta mange bestillinger... Når det gjelder pris så har jeg foreløpig tatt litt kompispris av de to kollegene mine. Det er snakk om tusenlapper men ikke veldig mange. Jeg har ikke lyst til å si noe mer konkret enn det, for om jeg skulle finne på å legge ut en for salg på Epla, må jeg nok høyere opp i pris. Det er en stor jobb å håndstrikke en slik kjole - skulle jeg tatt det jobben koster hadde det vel blitt nesten en månedslønn for de fleste. Det går jo ikke, så jeg må prøve å finne en realistisk pris et sted imellom. Kanskje dere kan hjelpe, hva ville dere vært villige til å betale? Og hva synes dere, bør jeg satse på å strikke mange på maskin eller la den være en superekslusiv håndstrikket greie (jeg er egentlig ekstremt konservativ på strikking og mener håndstrikket er det eneste som gjelder, men tenker at akkurat en kjole kan bli fin maskinstrikket og)?

Ja - om det er noen som veldig-veldig-veldig gjerne vil legge inn en bestilling, så kan jeg ta imot det, men da blir det til høsten igjen (vi blir sikkert enige om pris).

Finnes det noe tryggere enn Marius?

For oss som vokste opp på 70- og 80-tallet? Er det noe annet enn det å trekke på seg en klassisk Mariusgenser som like umiddelbart gjenskaper følelsen av en magisk barndom i verdens fineste vinterland?

Nei, det er jo ikke det!!

Ikke rart mønsteret har fått sin store renessanse nå som sekstiåtternes unger har blitt voksne og fått egne barn. Jeg er stolt av å melde at jeg var tidlig ute på nostalgibølgen. Etter en strikkepause på 10-15 år fikk jeg det plutselig for meg for noen år siden at jeg måtte ha et strikketøy og at jeg måtte strikke noe til meg selv som jeg hadde lyst til å bruke (skapet er fullt av hjemmestrikka ullgensere, men de har jo årgangsfasong og er store som telt alle sammen!!) Første tanke var en slank utgave av Mariusen, deretter tenkte jeg innsvinget jakke før idéen jeg ikke klarte å legge fra meg dukket opp: Hvorfor ikke en kjole? Og hvorfor ikke rundstrikk, mønsteret egner seg jo helt utmerket til det? Syntes igrunnen det var rart at det ikke var gjort før (det var ikke gjort den gangen...). Jeg tegnet en enkel skisse:

...og satte i gang å strikke prøvelapp og telle og regne på masker og pinner og strikkefasthet som skulle til for å få riktig passform og størrelse. Etterhvert som den vokste ble jeg mer og mer ivrig, for jeg så at den kom til å bli enda finere enn jeg hadde sett for meg. Etter tre strikkeintensive uker var den ferdig, med halvlange armer og høy hals:

...og vidde i skjørtet som er strikket med vrange legg og helt utilsiktet minner om samenes kofter. Norskere enn norskest...

Det var en fryd å ta den på seg og gå på jobb dagen etter at de siste trådene var festet. En mannlig (!) kollega reagerte med denne spontane kommentaren:

- Wow, den kjolen der er legendarisk!

Når jeg har den på meg kommer vilt fremmede folk bort og lurer på hvor i all verden jeg har fått tak i den fantastiske kjolen? Og ja, jeg er umåtelig stolt når jeg kan fortelle at Mariuskjolen har jeg både designet og strikket selv. For er det noe jeg med hånden på hjertet tør å si at jeg er ganske god til - helt uten blygsel - så er det å strikke. Stor takk til mamma for det, som ikke ga opp da jeg grein meg til strikkeundervisning i femårsalderen...

Jeg tror jeg kunne solgt hundrevis av denne om det ikke var for at jeg jo ikke kan sette meg ned og håndstrikke hundre slike... Men etter den første (som jeg nå altså melder på Håndlaga 2011), har jeg strikket en til - til en kollega - i sort, hvit og lilla versjon som nesten ble enda finere (hun har også fått noen spørsmål om hvor den kommer fra, ja...) :

Veldig dårlig bilde, men dere får vel en idé...

Nå er det altså kjole nummer tre til kollega nummer to som er påbegynt. I de klassiske fargene igjen.

Selv om hundre kjoler er urealistisk blir nok ikke den heller den siste - jeg ser for eksempel for meg at en grønn, gul og hvit versjon blir helt kongefin : D

Jeg har funnet fram pinnene igjen

For egentlig er jeg en strikker. Selv om det ikke har vært så mye av det de to siste årene. Nå er jeg i gang igjen, med 360 (!) masker på pinnen. Det er altså ikke noe lite prosjekt, dette her, så det spørs om det blir ferdig på denne siden av sommeren. Men dere skal slippe å vente så lenge med å se resultatet. Det er nemlig den tredje versjonen av denne modellen jeg strikker, og den første har jeg rett og slett tenkt til å melde på i Håndlaga 2011. For det er muligens det håndarbeidet jeg har vært mest fornøyd med noensinne. Håper dere ble litt spente nå, og kanskje har lyst til å gjette? Kan ikke love noen premie denne gangen, altså, bare masse ære...

Ooooh - ren elektrisk lykke!!

ENDELIG er El-Gliset som vi bestilte i september på plass i garasjen!! Vi hentet vår Mitsubishi i-Miev i går - og se som han smiler til sine nye eiere! Jeg er rett og slett litt forelsket i det lille havblå (fargen heter ocean blue) vidunderet og har døpt ham Nurket. Føler at jeg har rett til det, for det er jeg som skal suse forbi køen på vei til jobb i Oslo : D Og ikke betale en krone mer i bompassering...får bare håpe at radiusangsten ikke tar overhånd, Mitsubishi sier den skal gå 15 mil på ett batteri, det gjelder i alle fall ikke på kalde norske vinterdager. Men jeg kommer meg til jobb, og der kan jeg lade. Gratis, hihi. Hva sier dere, den er ganske fiiiin?

Forresten ble det vår alles aller kjæreste Namaste som får en bunke gamle Alt om håndarbeide i posten, grattis med flaksen, frøken!