Den telefonen kommer jeg aldri til å glemme...

Jeg hadde akkurat logget ut fra NRK for en etterlengtet ferie - skulle bare ha beredskapstelefonen for redigererne i Dagsrevyen til over helga da en av de andre var tilbake på jobb (som regel innebærer det lite eller ingenting). Jeg gledet meg til å få en god, gammel kollega og venn som jeg ser altfor sjelden på overnattingsbesøk sammen med familien om noen timer.

På butikken sammen med sønnen min på halvannet år overhørte jeg en litt rar kar si til ei av jentene i kassa:

- Er det du som har vært inne i Oslo eller? Det er noen som har sprengt en bombe i regjeringskvartalet!

Det hørtes bare ut som en dårlig spøk de to hadde gående, og dessuten for usannsynlig til at det kunne være mulig. Likevel - for sikkerhets skyld og siden jeg hadde beredskapsansvar - slo jeg på radioen da jeg kom inn i bilen. Klokka var ti på fire. På P1 var det et helt vanlig program, jeg kjørte hjemover og tenkte ganske lettet at da var det vel bare en spøk tross alt. Men det var nå best å få med seg Dagsnytt for sikkerhets skyld... I det jeg kjørte opp bakken hjemme var klokka fem på fire. Så ringer telefonen min - et ukjent mobilnummer - og jeg skjønte umiddelbart at det var alvor.

- Hei, det er Guro.
- Hei, er det du som har beredskapen for redigererne?
- Ja.
- Vi må fylle opp alle rom, det har gått av en bombe i Regjeringskvartalet.

Det føltes som om alt blodet forlot kroppen. Jeg kjørte inn i oppkjørselen, bråstoppet, hoppet ut av bilen og løp inn til samboeren:

- Du må ta gutten, noen har sprengt en bombe i Regjeringskvartalet!!
- Jeg vet, det ristet i vinduene her ute.

Vi bor en halv time i luftlinje fra Oslo sentrum.

Jeg logget meg inn på jobbmailen og fikk tak i de ekstra folkene vi trengte. Mens jeg jobbet med det sendte sentralbordet vårt ut en mail til alle i  nyehtsavdelingen:

"En fortvilet mor har ringt oss og sier at noen skyter vilt rundt seg på Utøya."

Da gikk det kaldt gjennom kroppen igjen, i alle dager, hva VAR dette?

Det som i alle fall var sikkert var at her var det bare å komme seg tilbake på jobb. På vei inn til Marienlyst i tungt og dystert regnvær kom ambulansene og de svarte bombebilene til politiet på rekke i motsatt kjøreretning. Det var spent på jobb, jeg tror alle uten å si det tenkte det samme: NRK var nok ikke det aller tryggeste stedet å være akkurat denne kvelden. Heldigivis kom meldingen om at en gjerningsmann var tatt rett etterpå. Da kunne vi konsentrere oss fullt om jobben vår. De neste timene jobbet jeg så hardt, effektivt og fokusert som jeg aldri tidligere har gjort. Å skaffe døgnbemanning de to siste helgene i juli er egentlig en umulig oppgave. Men jeg har en gjeng helt utrolige kolleger. De lot ferie være ferie og kom hjem fra land og strand for å gi alt de kunne disse dagene.

Jeg rakk ikke å se på våre egne sendinger, men jeg fikk med meg den første øyenvitneskildringen fra Utøya:

- Det ligger 20-30 lik og flyter i vannkanten her.

Da skjønte jeg at dette var en tragedie av dimensjoner som var umulige å fatte.

Omsider ble det noen timers urolig søvn før jeg ble vekket klokka seks lørdag morgen:

- Har du hørt det?
- Hva da?
- Det er minst åtti drepte på Utøya.

Da var det bare å komme seg avgårde igjen. Først søndag ettermiddag kunne jeg ta ferie - etter to døgn med nesten kontinuerlig jobbing. Hvordan det var å se igjen sønnen og samboeren min da trenger ingen forklaring.

Broren min ringte flere ganger den første kvelden, jeg måtte bare si at jeg ikke hadde tid og slenge på røret igjen. Men utpå ettermiddagen lørdag kunne jeg endelig snakke med ham:

- Det var jo dette du sa, sa han.
- Hæ? (Jeg skjønte ikke hva han mente).
- Da du skulle forklare meg hva den beredskapen gikk ut på sa du at dersom noen for eksempel skulle finne på å sprenge regjeringslokalet så ville det være din oppgave å få folk på jobb...

Jeg hadde helt glemt det selv, men det var faktisk det eksemplet jeg brukte. Fordi det var det mest ekstreme, surrealistiske og usannsynlige jeg kunne komme på. Akkurat DET kom jo uansett aldri til å skje. Og så skjedde det. Og noe som var enda, enda verre.

Jeg forstår det fortsatt ikke selv om jeg på min måte var midt oppi det.

Snart ferie

Og i den anledning er det på tide å vise bagasjelappene jeg endelig har fått satt i produksjon (har tenkt på å sy slike i lang tid). Resirkulerte voksduker dette og, selvsagt. Gir både litt nytt liv til den lille, sorte kofferten og gjør den lettere å skille ut fra mengden. De er å finne hos God som Grønn på Epla.

Kort i lange baner

Søndag skal jeg være med på marked igjen - på Rodeløkka Velhus sammen med rundt 30 andre selgere. Fikk plutselig litt dilla på å sy alternative bryllupskort så de blir å finne på bordet mitt denne gangen. Ta turen innom, da vel, om du er i nærheten!

Facebook-siden med mere info om markedet finner du her:

https://www.facebook.com/pages/Marked-på-Rodeløkka/204424102952911

Hurra-hurra-hurra!

Siden jeg nedstammer fra bunadskreddere og spellemenn i Hallingdal burde jeg kanskje ikke anbefale noe annet enn bunad til 17. mai, men man må jo ikke ha det fra man bare er 2-3 år gammel. En nydelig duk jeg fant på loppemarked i fjor har derfor blitt to alternative 17. maikjoler i str. 98 (ca. 3 år men kan brukes videre som tunika når frøkna vokser). En med stripene på tvers og en med stripene på langs i kraftig, vevd bomull. De ligger i butikken (klikk på bildene) begge to, og blir de ikke solgt skal jeg nå få brukt minst en av dem selv etterhvert...

Til inspirasjon

Jeg har ikke sydd dem selv, men har veldig lyst til å vise dem frem likevel. Disse fantastiske stoffdukkene i mykeste bomull kommer fra en butikk i Buenos Aires som heter Sopa de Principe (Prinsesuppe). Kjøpte med meg en enslig Maradona-dukke da jeg var der i 2006 og har siden angret meg Grønn på at jeg ikke pakket et lite lager i kofferten for fremtidige barselgaver. Så da jeg fikk snusen i at en god kollega skulle nedover til min favorittby for ikke lenge siden, sendte jeg med instruks om hvor butikken lå og fullmakt til å plukke ut 4-5 dukker hun syntes var fine. Hjem kom disse! Jeg synes de er så utrolig sjarmerende med sine friske farger og rare proporsjoner. Har du tenkt deg til Buenos Aires i den nærmeste framtid så ligger butikken i bydelen Palermo - forøvrig det beste shoppngstrøket jeg noensinne har vært i (måtte kjøpe meg en ny koffert for å få med alt hjem...)

Sykkelsesongen er her

Det har ikke vært mye aktivitet ved symaskinen min de siste månedene, men endelig er jeg så smått i gang igjen og har et nytt produkt på plass i butikken. Har tenkt en stund på at jeg kunne bruke de til dels store voksdukrestene etter posene mine til dette - fint med et setetrekk som lyser litt opp i regnet vel? Klikk på bildene for å komme direkte til produktet på Epla.

Første loppehelg

Må bare innrømme at det var litt skuffende. Enten er det jeg som har blitt mer kresen og selektiv, eller så var de fire loppemarkedene jeg rakk innom rett og slett mye dårligere enn de har vært før. En voksduk, en juleduk, et kjøkkenhåndkle og en gardin med store arbeidsbiler på. En Erik Kold-boks (de får man jo aldri nok av...).

Det morsomste var kanskje disse, filtpuslespill fra min egen barndom - det nederste ligger sikkert på loftet hos mamma og pappa (syntes det var greit å kjøpe det likevel), det øverste har jeg ikke sett før. De var i veldig god stand med alle filtfigurene intakt begge to.

Sparke, sparke...

Denne morsomme sparkebuksa fant jeg i en bruktbutikk i hjemyen rett etter jul. Nå ser det veldig sannsynlig ut at det blir ei lita jenta som skal sprade rundt i den. Og hun kan allerede sparke godt fra seg, kan jeg love ; )

På lørdag starter min loppissesong og med det håper jeg å komme godt i gang igjen med både blogging og butikkvirksomhet etter en lengre pause....

- Den er MIN!

Måtte låne yndlingssitatet til toåringen i huset for å uttrykke hvor utrolig fornøyd jeg er med mitt siste Epla-kjøp. Det er bøttevis av flinke folk som har butikk på Epla - en av dem jeg beundrer aller mest er Elisa med butikken Blåbær. Hun syr fantastiske lekedyr av gamle ullklær - en genial idé utført med enestående sjarme, humor og bunnsolid håndverk. Tenk bare å komme på å sy et mini-isbjørnskinn så småttingene også kan fjeske seg med litt luksus? Jeg digger det, og da det dukket opp på Epla i går, samme dag som vi satte i gang oppussing av nytt rom til poden, klarte jeg bare ikke å la være. Selvskreven matte foran senga for en som (i tredje generasjon) er medlem av den ekslusive Isbjørnklubben i Hammerfest, ikke sant?

God gammeldags lapp i baken

Jaja, her ble det en laaang pause. Formen har vært litt laber i det siste grunnet nytt familiemedlem som er på gang, men i går føltes det plutselig som å være igjennom en to måneder lang tunnel. Kommer nok ikke til å vise magen her. Baken, derimot. Yndlingsbuksa fra forrige gang fikk seg en real revne langs den ene lomma helt på tampen, men var ellers like fin da jeg plukket den ned fra loftet. Siden jeg synes det er ganske meningsløst å ødsle mer penger enn høyst nødvendig på klær som skal brukes et halvt år, fikk den seg en durabelig lapp strategisk plassert der bak, og holder forhåpentligvis i seks måneder til.

Gleder meg allerede til å svare på alle spørsmålene om hva i alle dager det der er for noe : D

Ekte vare

Jeg måtte kikke og kjenne både en og to ganger før jeg var helt sikker - men jo, det dumpet et ekte trebrev ned i postkassen vår her om dagen! Den forseggjorte forsendelen var ekstra hyggelig siden den inneholdt invitasjon til bryllup. Hm, må høre med den vordende brud hvor man får tak i så eksklusiv brevpost...

En intensiv syuke

...har resultert i en god bunke nye poser som blir med til ReDesign Drammen i morgen. Etter disse blir det nok en lang posepause på meg. Det begynner å skorte på interessant råstoff i hyllene (godt loppesesongen ikke er altfor langt unna), dessuten tror jeg både jeg og butikken har godt av å utvide produktrepertoaret snart...

Er du i nærheten av Drammen og vil få med deg noe jeg tror kan bli et arrangement til stor inspirasjon, må du møte opp på Sundland (gammelt fabrikkområde på vei opp mot Konnerud) mellom 12 og 17. God som Grønn blir å finne i annen etasje.

Såvidt i gang

Med produksjonen igjen etter en lang juleferie. Skjønte plutselig at jeg måtte henge litt i siden jeg skal være med på ReDesign Drammen neste søndag. De to øverste ligger nå ute i butikken, de to nederste er allerede solgt...

Klistremerker på japansk

Litt for seint kom jeg på at jeg kunne spørre en god kollega som var i Tokyo over nyttår om å kjøpe med noe fin japansk tape med hjem. De hadde dessverre ikke det på flyplassen, men snill som hun er kjøpte hun isteden med seg alt hun fant av klistremerker. Og det var jo nesten vel så gøy, for disse japanerne gjør alt så skikkelig og fint. Har ikke peiling på hva jeg skal bruke dem til, men det kommer man vel på med tid og stunder...kanskje rett og slett klistre et merke på et av disse og dermed ha et superenkelt, fint kort?

Heilnorsk arv

Se hva som dukket opp sammen med julepynten i en kiste hjemme hos mine svigerforeldre rett før jul! Min svigermor drev med knytetepper på 70-tallet (hun var vel ikke den eneste), men som med alle håndarbeidere var det flere verker som ikke ble fullført (elller engang påbegynt...). Det kan jeg være glad for i dag, for det var jo innlysende for alle at denne garnhaugen burde gå i arv til neste generasjon. Rundt 60 nøster solid Finse kamgarn i de fineste farger. En del av dem skulle bli et knyteteppe av guden Balder - veldig snodig siden hun neppe kunne drømme om den gangen at hun en gang skulle få et barnebarn med det navnet...

...og da ble jeg jo ekstra glad da jeg i romjula fant noen gamle strikkeoppskrifter i bruktbutikken hjemme hos mamma og pappa. Lurer meg på om jeg må strikke den i midten i en fargerik versjon til meg selv?

Fant også noe fint, gammelt stoff samme sted. De rutete- og pepitamønstrete er i utgangspunktet ikke helt meg, men det var så god kvalitet på det, og så morsom merkelapp på.

To fantastiske voksduker

Fyndat på Tradera og ankommet med min Stockholm-kurér i jula. Barbapappaduken betalte jeg litt for, den bare måtte jeg ha - ekte vare sånn Barbaene var den gangen jeg leste dem (det nærmer seg vel 30 år siden...). Denne er rett og slett for fin til å sy store poser av. Må enten beholde den som voksduk selv (redd den er litt liten) eller finne på noe nytt og smått som kan yte den rettferdighet. Har en liten idé om hva det kan bli...

Denne blir poser, pleier å få to stykk ut av den runde typen duker og funderer veldig på om jeg må beholde en av dem selv denne gangen...helt mine farger, kan man si. Har sagt det før og sier det igjen: Tradera er genialt, særlig med to sykk velvillige kurérer boende i Stockholm (sparer MYE porto).

En grønn versjon

Overlevert sin nye eier i dag, den ble ganske så fin denne og, synes jeg. (Litt dårlig bilde tatt i all hast på Oslo City...). For dem som ikke fikk det med seg i førjulsstria så har jeg lagt ut mønsteret for salg. Du finner link øverst til høyre på bloggen.

Godt Nytt År!

Vi hadde den beste avslutning av det gamle og start på det nye med gode venner, god mat og drikke, spill, sprakere (stjerneskudd på "vestfoldsk") og varmluftballonger. 2011 blir aldri glemt, jeg har egentlig bare et ønske for 2012 og det er at det skal bli husket som et godt år for alle.

Julegavetips

...litt i seineste laget, ja, men det går jo an å notere det bak øret til neste jul eller bursdag dersom du er av dem som bor sammen med en vinylfrik. Det gjør jeg, og årets gave er jeg sjeldent fornøyd med. En LP-ramme hvor man kan bytte ut cover etter humøret (du vipper enkelt og greit glasset utover). Jeg så et sånt på DesignTorget for en del år siden og tenkte at det må jeg kjøpe til samboeren en gang, men så forsvant det selvsagt et eller annet sted i hjernebarken. Inntil han rett før jul lagde utstilling med fire covere i et av stuevinduene. Da begynte jakten på Internettet, og jeg fant den hos platebutikken Big Dipper i Oslo. Kan også bestilles over nett. Jeg og ei av bestevenninnene spleiset på en trepakning, hun ga til to vinylfrelste svogere og alle tre mottakere ble strålende fornøyd.

Måtte jo putte i et eksempel før jeg pakket inn, og da jeg gikk rett på dette på snoketur i platehylla oppe, ble det et lett valg. Coveret er laget av Peter Haars, en av de store i norsk grafisk historie. Han står blant annet bak mange av Pax-bøkene fra slutten av 60-tallet. Meget gjenkjennelig og helt i min bane. Samboeren tar alltid med plater med cover av Haars fra loppemarked så dette er vi skjønt enige om. Nå får det en velfortjent plass på veggen i alle fall gjennom jula og så blir det noe nytt og dekorativt etter nyttår. Det er uendelige mengder å ta av i denne sjangeren, mange av coverne er virkelig stor kunst.

Flodhesten falt forresten helt klart i smak, det var min nevø på snart seks som fikk den, det rapporteres at flode er med i senga hver kveld, og det var også den julegaven han hadde med til bestemor og bestefar både første og andre juledag. Og det i konkurranse med alskens moderne greier...det er gøy for tante!

Forøvrig tror jeg ikke vi trenger å bruke krefter på å prøve å få sønnen til å tro på nissen. Toåringen har avslørt ham allerede. Han var overhodet ikke redd og da nissen hadde gått snudde han seg og spurte som den mest naturlige ting:

- Var det bestefar?

God jul alle strikkere!

Årets julegave fra meg: Her er mønsteret til strikkekjolen

Det er et grunnmønster i størrelse 38/40 med antydninger om hva du kan gjøre for å få en større eller mindre kjole. Du kan kjøpe mønsteret her Når jeg har pengene registrert hos meg får du tilsendt en Pdf-fil med mønsteret. Jeg vil sette stor pris på om du bare bruker mønsteret selv og ikke kopierer det til andre. Gi dem heller en link til bloggen min!

Selve Mariusmønsteret må dere kjøpe fra SandnesGarn som har rettighetene.