Barba på farta!

Jeg har endelig fått sydd noen bagasjelapper av den fantastiske Barbaduken jeg fikk tak i for snart et år siden. De blir å finne i butikken i løpet av noen timer alle sammen.

Høstens første

Så rakk jeg i alle fall et loppemarked i høst. Sist vi var på Konnerud i Drammen var det veldig bra. Denne gangen gjorde nok kombinasjonen høygravid/ute av loppistrening at det ikke ble like stor fangst. Men et par-tre fine funn ble det. Lekeavdelingen der er helt håpløst organisert, holdt på å gi opp den altfor lange køen, men så lå denne sekkestolen under et bord, og da måtte jeg bare holde ut. Den var ganske møkkete, og hanken på toppen hadde løsnet. Det tok det nøyaktig tre minutter å fikse og etter en kokvask ble sekken gullende ren og mye sterkere og finere i fargene enn da jeg fant den. Den er ikke større enn at (snart)treåringen i huset fint klarer å bære den rundt selv.

Vi stoffavhengige blir jo alltid lykkelige over å finne retrosengetøy i originalpakningen!

Noen finfine juleduker som kan bli finfine gavelapper.

Superpsykedelisk håndkle som jeg ser for meg som morsom liten kjole med tida.

Og metervis med denne enkle og fine voksduken i rødt med bittesmå hvite prikker. 

Joda, når jeg ser det slik skal jeg vel være godt fornøyd!

Støtt WWF!

Posene jeg sydde til Epla/IKEA-utfordringen selges nå til en god pris til inntekt for WWF i Epla-butikken Tekstileriet. Denne spesiallagede butikken er åpen fra nå til 9. september, og i tillegg finner du masse annet fint som andre flinke Epla-ere har laget. Klikk deg inn og støtt en god sak!

Stuas nye stolthet

Stua vår har trengt mer lys siden vi flytta inn (for 2,5 år siden...), men når man har kjøpt det huset man har tenkt til å bo i i overskuelig framtid, henger man ikke opp hvasomhelst. Ikke er man skikkelig på plass heller, før man har fått inn den perfekte lampa. For meg er det i alle fall sånn. Derfor er dette en merkedag. Vi har lampe over spisebordet! Fineste type gammel industrilampe med kjettingoppheng og det hele. Den er i så fin stand at jeg ikke engang var litt fristet til å spraymale den i en knallfarge. Tvert i mot, synes gråfargen er helt riktig på den typen lampe og sklir perfekt inn med alle de andre fargene.

Det verste (beste!) er at jeg ikke har løftet en finger for å få tak i den. Det er min gjenbrukspappa som en eller annen gang har sikret seg den (på loppis eller søppeldynga, tipper jeg) og hatt den som arbeidslampe i uthuset til han skjønte at den er gloheit i visse interiørkretser og lurte på om kanskje vi ville ha den?

Heldige oss! Nå kan de dunkle høstkveldene bare komme.

Et lite (stort) feriefunn

Det er allerede over en måned siden, men vi hadde en super rundtur i Danmark og syd-Sverige (Skåne er mitt nye favorittområde!) i sommer. Det ble med noen "prylar" hjem, mest av det nye slaget, men en skikkelig godbit fra den ene bruktbutikken vi var innom kan jeg nå pryde huset med. Termometer fra Al & Lena Eklund. I så godt som ubrukt stand og jeg betalte skarve 75 svenske for det - gibortpris for en norrbagge. Se så fint det ble til den sennepsgule inngangsdøra vår!

Jeg tror tilogmed det viser riktig temperatur - og når vi først er inne på det temaet må jeg innrømme at med knappe tre uker til termin skulle jeg gjerne sett at den blå streken krøp nærmere 10 enn 30 snart....

I aksjon

Foto: Ida Victoria Grønbekk

Det var så hyggelig og travelt på lørdag at jeg helt glemte å ta bilder selv... Heldigvis var Sting&Ting-Ida flittig med kameraet og fikk dokumentert oss andre i aksjon. 8-10 workshopdeltagere fikk se og lære hvordan jeg syr posene mine og klippet sin egen som de kunne sette sammen hjemme. Nå ligger det referat ute på IKEA-bloggen også, så nå går vel snart halve Norge rundt med sin egen hjemmesydde -Trengerikkepose (håper noen fortsatt har lyst til å kjøpe av meg likevel, da...)

Foto: Ida Victoria Grønbekk

Har du skotske aner?

Da er vel dette noe for deg? Ligger ute i butikken nå - bare klikk på bildet!

Her skjer det på lørdag

Foto: IKEA

Jeg er for tiden lettere sjokkskadet (gledelig sådan) over å ha funnet ut at mitt jatakk til Epla/IKEA-utfordringen nå har ført til at jeg er den del av den to uker lange lanseringen av den nye IKEA-katalogen. Jeg har nemlig også blitt spurt av Epla-damene om å holde en workshop på IKEA/Epla-dagen på lørdag. Jeg takket selvsagt ja, det er jo helt utrolig stas å bli spurt når de tre andre er kvalitetsbutikkdamene Maganda, Strand og ZNDesign!

Workshopen min er kl. 15 og varer cirka en time - jeg skal rett og slett vise hvordan jeg syr Trengerikkeposene mine. Det er plass til 20 på hver workshop og tidlig i morges var det fortsatt noen ledige plasser på min. Du kan melde deg på her om du er interessert.

Lokalet hvor det skjer er det nye Tekstileriet til IKEA på Grünerløkka, det ligger i Thorvald Meyersgate 72 og er fullt av fine tekstiler og gode idéer til hva de kan brukes til. Tekstileriet er åpent 12-20 og det er også lov å bare stikke innom for å kikke og la seg inspirere. Gleder meg veldig til å være med på dette!

Morsom utfordring

Fikk en hyggelig mail tidlig i juli med en utfordring fra Epla-jentene: jeg skulle få tilsendt noen fine IKEA-stoffer som jeg kunne bruke til noe kreativt. Klart jeg sa ja!

Det måtte selvsagt bli noen av mine velkjente poser - denne gangen i en ekstra stor utgave og med tilnavnet "resirkuleringsposer". Tanken er at de skal gjøre kildesortering litt enklere og morsommere. Heng dem opp på veggen, putt plast i den ene, aviser i den andre og annet papir i den tredje. Når de er fulle er det bare å bære dem ut til søppelkassene. Enkelt og dekorativt:

Jeg kan jo ikke lage noe uten pynt, så alle tre fikk resirkuleringstrekanten i et av de andre stoffene på seg.

Inspirert av lille jenta i magen sydde jeg også et leketeppe/stelleteppe som kan brettes sammen og tas med overalt. Med resirkuleringstrekanten det og så ungen får kildesortering inn med morsmelka.

Også måtte det bli noe som bare var for gøy - noe morsomt og rart: Et leketre!

Med fargerike epler som er festet med borrelås og kan tas av og på av små barnehender. En leke man kan vokse med. Så lærer man respekt for trærne fra man er født når man ligger der og kikker opp på sitt eget lille tre. 

Det gikk fort unna på slutten der - later som det litt røffe uttrykket var tilsiktet, jeg...
Vil du kikke nærmere på sakene, blir de med på Epla/IKEA-dagen på Grünerløkka neste lørdag. Dessuten kommer jeg til å donere i alle fall noen av dem til inntekt for WWF i ettertid.

Den telefonen kommer jeg aldri til å glemme...

Jeg hadde akkurat logget ut fra NRK for en etterlengtet ferie - skulle bare ha beredskapstelefonen for redigererne i Dagsrevyen til over helga da en av de andre var tilbake på jobb (som regel innebærer det lite eller ingenting). Jeg gledet meg til å få en god, gammel kollega og venn som jeg ser altfor sjelden på overnattingsbesøk sammen med familien om noen timer.

På butikken sammen med sønnen min på halvannet år overhørte jeg en litt rar kar si til ei av jentene i kassa:

- Er det du som har vært inne i Oslo eller? Det er noen som har sprengt en bombe i regjeringskvartalet!

Det hørtes bare ut som en dårlig spøk de to hadde gående, og dessuten for usannsynlig til at det kunne være mulig. Likevel - for sikkerhets skyld og siden jeg hadde beredskapsansvar - slo jeg på radioen da jeg kom inn i bilen. Klokka var ti på fire. På P1 var det et helt vanlig program, jeg kjørte hjemover og tenkte ganske lettet at da var det vel bare en spøk tross alt. Men det var nå best å få med seg Dagsnytt for sikkerhets skyld... I det jeg kjørte opp bakken hjemme var klokka fem på fire. Så ringer telefonen min - et ukjent mobilnummer - og jeg skjønte umiddelbart at det var alvor.

- Hei, det er Guro.
- Hei, er det du som har beredskapen for redigererne?
- Ja.
- Vi må fylle opp alle rom, det har gått av en bombe i Regjeringskvartalet.

Det føltes som om alt blodet forlot kroppen. Jeg kjørte inn i oppkjørselen, bråstoppet, hoppet ut av bilen og løp inn til samboeren:

- Du må ta gutten, noen har sprengt en bombe i Regjeringskvartalet!!
- Jeg vet, det ristet i vinduene her ute.

Vi bor en halv time i luftlinje fra Oslo sentrum.

Jeg logget meg inn på jobbmailen og fikk tak i de ekstra folkene vi trengte. Mens jeg jobbet med det sendte sentralbordet vårt ut en mail til alle i  nyehtsavdelingen:

"En fortvilet mor har ringt oss og sier at noen skyter vilt rundt seg på Utøya."

Da gikk det kaldt gjennom kroppen igjen, i alle dager, hva VAR dette?

Det som i alle fall var sikkert var at her var det bare å komme seg tilbake på jobb. På vei inn til Marienlyst i tungt og dystert regnvær kom ambulansene og de svarte bombebilene til politiet på rekke i motsatt kjøreretning. Det var spent på jobb, jeg tror alle uten å si det tenkte det samme: NRK var nok ikke det aller tryggeste stedet å være akkurat denne kvelden. Heldigivis kom meldingen om at en gjerningsmann var tatt rett etterpå. Da kunne vi konsentrere oss fullt om jobben vår. De neste timene jobbet jeg så hardt, effektivt og fokusert som jeg aldri tidligere har gjort. Å skaffe døgnbemanning de to siste helgene i juli er egentlig en umulig oppgave. Men jeg har en gjeng helt utrolige kolleger. De lot ferie være ferie og kom hjem fra land og strand for å gi alt de kunne disse dagene.

Jeg rakk ikke å se på våre egne sendinger, men jeg fikk med meg den første øyenvitneskildringen fra Utøya:

- Det ligger 20-30 lik og flyter i vannkanten her.

Da skjønte jeg at dette var en tragedie av dimensjoner som var umulige å fatte.

Omsider ble det noen timers urolig søvn før jeg ble vekket klokka seks lørdag morgen:

- Har du hørt det?
- Hva da?
- Det er minst åtti drepte på Utøya.

Da var det bare å komme seg avgårde igjen. Først søndag ettermiddag kunne jeg ta ferie - etter to døgn med nesten kontinuerlig jobbing. Hvordan det var å se igjen sønnen og samboeren min da trenger ingen forklaring.

Broren min ringte flere ganger den første kvelden, jeg måtte bare si at jeg ikke hadde tid og slenge på røret igjen. Men utpå ettermiddagen lørdag kunne jeg endelig snakke med ham:

- Det var jo dette du sa, sa han.
- Hæ? (Jeg skjønte ikke hva han mente).
- Da du skulle forklare meg hva den beredskapen gikk ut på sa du at dersom noen for eksempel skulle finne på å sprenge regjeringslokalet så ville det være din oppgave å få folk på jobb...

Jeg hadde helt glemt det selv, men det var faktisk det eksemplet jeg brukte. Fordi det var det mest ekstreme, surrealistiske og usannsynlige jeg kunne komme på. Akkurat DET kom jo uansett aldri til å skje. Og så skjedde det. Og noe som var enda, enda verre.

Jeg forstår det fortsatt ikke selv om jeg på min måte var midt oppi det.

Snart ferie

Og i den anledning er det på tide å vise bagasjelappene jeg endelig har fått satt i produksjon (har tenkt på å sy slike i lang tid). Resirkulerte voksduker dette og, selvsagt. Gir både litt nytt liv til den lille, sorte kofferten og gjør den lettere å skille ut fra mengden. De er å finne hos God som Grønn på Epla.

Kort i lange baner

Søndag skal jeg være med på marked igjen - på Rodeløkka Velhus sammen med rundt 30 andre selgere. Fikk plutselig litt dilla på å sy alternative bryllupskort så de blir å finne på bordet mitt denne gangen. Ta turen innom, da vel, om du er i nærheten!

Facebook-siden med mere info om markedet finner du her:

https://www.facebook.com/pages/Marked-på-Rodeløkka/204424102952911

Hurra-hurra-hurra!

Siden jeg nedstammer fra bunadskreddere og spellemenn i Hallingdal burde jeg kanskje ikke anbefale noe annet enn bunad til 17. mai, men man må jo ikke ha det fra man bare er 2-3 år gammel. En nydelig duk jeg fant på loppemarked i fjor har derfor blitt to alternative 17. maikjoler i str. 98 (ca. 3 år men kan brukes videre som tunika når frøkna vokser). En med stripene på tvers og en med stripene på langs i kraftig, vevd bomull. De ligger i butikken (klikk på bildene) begge to, og blir de ikke solgt skal jeg nå få brukt minst en av dem selv etterhvert...

Til inspirasjon

Jeg har ikke sydd dem selv, men har veldig lyst til å vise dem frem likevel. Disse fantastiske stoffdukkene i mykeste bomull kommer fra en butikk i Buenos Aires som heter Sopa de Principe (Prinsesuppe). Kjøpte med meg en enslig Maradona-dukke da jeg var der i 2006 og har siden angret meg Grønn på at jeg ikke pakket et lite lager i kofferten for fremtidige barselgaver. Så da jeg fikk snusen i at en god kollega skulle nedover til min favorittby for ikke lenge siden, sendte jeg med instruks om hvor butikken lå og fullmakt til å plukke ut 4-5 dukker hun syntes var fine. Hjem kom disse! Jeg synes de er så utrolig sjarmerende med sine friske farger og rare proporsjoner. Har du tenkt deg til Buenos Aires i den nærmeste framtid så ligger butikken i bydelen Palermo - forøvrig det beste shoppngstrøket jeg noensinne har vært i (måtte kjøpe meg en ny koffert for å få med alt hjem...)

Sykkelsesongen er her

Det har ikke vært mye aktivitet ved symaskinen min de siste månedene, men endelig er jeg så smått i gang igjen og har et nytt produkt på plass i butikken. Har tenkt en stund på at jeg kunne bruke de til dels store voksdukrestene etter posene mine til dette - fint med et setetrekk som lyser litt opp i regnet vel? Klikk på bildene for å komme direkte til produktet på Epla.

Første loppehelg

Må bare innrømme at det var litt skuffende. Enten er det jeg som har blitt mer kresen og selektiv, eller så var de fire loppemarkedene jeg rakk innom rett og slett mye dårligere enn de har vært før. En voksduk, en juleduk, et kjøkkenhåndkle og en gardin med store arbeidsbiler på. En Erik Kold-boks (de får man jo aldri nok av...).

Det morsomste var kanskje disse, filtpuslespill fra min egen barndom - det nederste ligger sikkert på loftet hos mamma og pappa (syntes det var greit å kjøpe det likevel), det øverste har jeg ikke sett før. De var i veldig god stand med alle filtfigurene intakt begge to.

Sparke, sparke...

Denne morsomme sparkebuksa fant jeg i en bruktbutikk i hjemyen rett etter jul. Nå ser det veldig sannsynlig ut at det blir ei lita jenta som skal sprade rundt i den. Og hun kan allerede sparke godt fra seg, kan jeg love ; )

På lørdag starter min loppissesong og med det håper jeg å komme godt i gang igjen med både blogging og butikkvirksomhet etter en lengre pause....

- Den er MIN!

Måtte låne yndlingssitatet til toåringen i huset for å uttrykke hvor utrolig fornøyd jeg er med mitt siste Epla-kjøp. Det er bøttevis av flinke folk som har butikk på Epla - en av dem jeg beundrer aller mest er Elisa med butikken Blåbær. Hun syr fantastiske lekedyr av gamle ullklær - en genial idé utført med enestående sjarme, humor og bunnsolid håndverk. Tenk bare å komme på å sy et mini-isbjørnskinn så småttingene også kan fjeske seg med litt luksus? Jeg digger det, og da det dukket opp på Epla i går, samme dag som vi satte i gang oppussing av nytt rom til poden, klarte jeg bare ikke å la være. Selvskreven matte foran senga for en som (i tredje generasjon) er medlem av den ekslusive Isbjørnklubben i Hammerfest, ikke sant?

God gammeldags lapp i baken

Jaja, her ble det en laaang pause. Formen har vært litt laber i det siste grunnet nytt familiemedlem som er på gang, men i går føltes det plutselig som å være igjennom en to måneder lang tunnel. Kommer nok ikke til å vise magen her. Baken, derimot. Yndlingsbuksa fra forrige gang fikk seg en real revne langs den ene lomma helt på tampen, men var ellers like fin da jeg plukket den ned fra loftet. Siden jeg synes det er ganske meningsløst å ødsle mer penger enn høyst nødvendig på klær som skal brukes et halvt år, fikk den seg en durabelig lapp strategisk plassert der bak, og holder forhåpentligvis i seks måneder til.

Gleder meg allerede til å svare på alle spørsmålene om hva i alle dager det der er for noe : D

Ekte vare

Jeg måtte kikke og kjenne både en og to ganger før jeg var helt sikker - men jo, det dumpet et ekte trebrev ned i postkassen vår her om dagen! Den forseggjorte forsendelen var ekstra hyggelig siden den inneholdt invitasjon til bryllup. Hm, må høre med den vordende brud hvor man får tak i så eksklusiv brevpost...