Vi voksne har jo også idoler...

Og her er mitt.

David Byrne - musiker og multikunstner - først kjent som vokalist i Talking Heads.

20. august spiller han i Oslo. Jeg gleder meg som en unge siden det er 4 1/2 år og to svangerskap siden sist. Vi har billetter på femte rad, min beste venninne og jeg. Mens vi venter kan hun glede seg over denne puta som var bursdagspresangen hennes i år. Tror jammen jeg må sy en til meg selv og, den gjorde seg virkelig godt i den gamle loppis-stolen vår!

Godbiter fra bruktbutikken

Den faste turen innom bruktbutikken der foreldrene mine bor ble en stor suksess denne gangen. Jeg fant en bit (riktignok ikke stor, men noe skal jeg få ut av den) av denne fantastiske voksduken. Jeg har den allerede i brunt, men må si gleden var ekstra stor over å finne den i rosa. Har ikke funnet noe særlig i den fargen før.

Også plukket jeg med meg noen finfine frokosttallerkner:

De kostet ti kr pr stykk og det må ha vært gi-bort-pris for de er fra Suisse Langenthal - den eldste porselensfabrikken i Sveits. Fargene er litt skarpere enn på bildet, var så vanskelig å få dem riktige i dagens lys. De er i supergod stand og perfekt størrelse for et par brødskiver. Så nå skal jeg prøve å slutte å bruke plasttallerknene fra IKEA...

Dr. Holly Goodhead, I presume?

Jeg klarer (nesten) aldri å si nei til en kostymeutfordring. Så da ei god venninne lurte på om jeg kunne hjelpe henne med en karakter fra Bond-filmen Moonrake, var det  ja fra meg. Resultatet ble upåklagelig, synes jeg, selv om jeg kom litt for seint i gang grunnet en utrolig kjiip omgangsyke i pinsen (håper dere andre har styrt unna den...). Heldigvis er det ikke finsøm som gjelder på kostymer, da bare sveiver jeg i vei og håper på at resultatet blir "good-enough-for-television" - hvilket det som regel gjør siden det ikke skal mye til.

Min nye dille er helt klart strykeprinterpapir og det reddet meg også denne gangen da jeg skulle laga badgen til DRAX ENTERPRISE CORPORATION. Det røde skiltet har samboeren til venninna mi bestilt på nettet. Hva skulle vi gjort uten dette fantastiske internettet? Kostymene hadde i alle fall ikke blitt like autentiske.

Grunnmønsteret til dressen er forresten et onepiecemønster fra Stoff og Stil. Kan sikkert brukes til mange kostymer.

Kjole til ei lita i siste lita...

Hadde jo egentlig bare tenkt å bruke noe arvegods på minsta i morgen. Men så slo det meg at det er jo ikke sikkert det blir så mange år jeg får henne til å gå i noe annet enn rosa når hun skal pynte seg...så da ble det en liten kjole i hui og hast nå i kveld. Hadde ikke nok igjen av duken til å gjøre mønsteret symmetrisk, så da gikk vi for asymmetrisk. Hender jo det og er på moten. Om man bryr seg om sånt, mener jeg. Det gjør selvfølgelig ikke vi. Vi kjører vår egen stil hele tida, vi.

Ha en fin 17. mai alle sammen!

Ikke akkurat sønn av sin mor...

Bestemor og bestefar kommer på besøk i dag. De får hver sin lille gave av eldstemann. Han har perlet dem helt selv. Jeg prøvde med alle mulige overtalelsesmetoder å få ham til å bruke andre farger enn bare sort - men det kom ikke på tale! Haha, allerede i opprør mot de fargeglade foreldrene, kanskje? Dette bærer nok lukt inn på arkitektstudiet (jeg har gått der selv et par måneder og vet at der er det definitivt sort som gjelder...).

God helg til alle lesere der ute, jeg setter stor pris på at dere stikker innom her i ny og ne!

Hahaha, det er ikke til å tro!

Bieber'n har inntatt sofaen vår. Bare midlertidig heldigvis. På lørdag skal han gis bort og (forhåpentligvis) glede min eldste niese. Hun var der, må vite. Som hun selv formulerte det: "Jeg er ikke bare fan, jeg er en belieber!" Så da måtte tante finne på "noe" med fløtepusen i bursdagsgave. Det ble en pute. Så kan hun gi ham en klem (eller et kyss, det står kanskje mer til alderen?) før hun legger seg. Puta er sydd av hvit lin med strykebilde - jeg fant et fint et på nettet og printet det ut på strykepapir (sikkert copyright på bildet, men til privat bruk må det jo være greit). Det var absolutt ikke planen at sømmen skulle være ut men så er jeg litt slumsete for tida (må være kombinasjon av ammetåke og dårlig tid med å få gjort ting...) så da ble det sånn. Kanskje greit, igrunnen - den fikk litt mer røft utseende og en fiks fasong på den måten. Moro med sånt strykepapir, altså, det er visst min nye dille. Kan fort bli flere slike gaver...

Kroken med det rare i...

...har fått sitt eget Soria Moria-slott. Denne hylla heter Utopia og er fra Roommate. Jeg har ønsket meg den i et par år (har gjort et par halvhjertede forsøk på å ymte det frampå før jul og bursdag - uten resultat) og da jeg fant den i nærheten her for en måneds tid siden så bare kjøpte jeg den til meg selv! Så har jeg enda et sted å oppbevare nødvendige småtterier i sykroken min.

Som for eksempel papirer man må huske å gjøre noe med (bare man husker å sjekke dem ofte nok...). De morsomme Post-It-lappene med fugler på er en gave fra ei venninne og tanken er at alt av stort og smått på "Skal-gjøres"-listen min får hver sin lapp på denne tavla. Når oppdraget så er gjort kan lappen tas ned og kastes og målet er selvsagt en tom tavle. Men det vet jo alle at ikke kommer til å skje for så fort en lapp fjernes kommer det minst to nye opp...

Legg også merke til at min ganske så nye stoff-saks har fått sin egen knagg inni kroken der - da reduseres muligheten drastisk for at noen bare griper tak i den for bare å klippe litt papir - og den varer forhåpentligvis i mange år...

Loppene hopper

...og innimellom alt annet man skal gjøre om våren, har jeg presset inn et par-tre loppiser. Det har blitt mest stoff, to nydelige sengetrekk (det til høyre var det to av).

Litt ubrukt babykrepp:

Ymse annen krepp (det er så uovertuffent å sove i at jeg kjøper (nesten) alt jeg kommer over):

En god del småmønstrete, ubrukt metervare. Det helt til høyre er en gardin som jeg allerede har i en grønn versjon. Vet det er fra Norway Design så det måtte jeg jo ta med!

Også noen fine 70-tallsservietter - altfor stive og ubrukelige som servietter, men perfekt som innpakning! Blir alltid glad når jeg finner sånt, det gjør ordrene som jeg sender ut fra den lille butikken min ekstra fargerike. 

Fiiineste kaka!

Skulle gjerne tatt æren for denne selv, altså, men æres den som æres bør: Denne helt uovertrufne kaka er laget av min studievenninne Vivi - som det siste året har vist seg å ha et vanvittig konditortalent. Vil du bli kakeinspirert så gå sporenstreks inn og lik hennes Facebook-side Kaffe og Kake. Der legger hun ut bilder av de mest fantastiske kaker opptil flere ganger i uka! Denne helgen hadde hun egentlig ikke tid til å bake - hun sa nei til fire forespørsler, men ja til min, hurra! Kanskje fordi jeg ga henne frie hender bortsett fra en ting: Den måtte ikke være lysrosa. Hun traff så blink som det går an både på farger og fugler (jeg er en liten skap-ornitolog, nemlig) og det mest fantasiske er at kaka smaker enda mer himmelsk enn den ser ut. Vivi holder til en halvtimes tid nord for Oslo, så om du bor i østlandsområdet og noengang har bruk for en helt spesiell kake, er det bare å sende henne en forespørsel.

Navnefesten var veldig hyggelig, nydelig vær og blide folk - og godjenta selv var like rolig og blid som alltid.

Til en kaffe-elsker

Jeg digger å gi bort gaver jeg vet at mottageren kommer til å elske. Ei gammel studievenninne fikk denne i dag - hun er ordentlig kaffefantast så den falt virkelig i smak. Passende nok skal hun ut og reise i neste uke - bra for meg at det ikke var denne uka. Hvorfor det og hvorfor hun har fortjent bagasjelappen? Det får dere se i morgen. Men jeg vil advare mot å kikke innom på tom mage...

Da var serviettene klare

Vi skal ha navnefest her på lørdag. Som forrige gang blir det hjemmesydde linservietter. Med bilde av hun som skal feires - en til hver som gjestene kan ta med seg hjem som minne. Veldig enkelt og morsomt å lage - kan brukes til alt fra navnefest, dåp og runde bursdager til bryllup og kanskje tilogmed begravelse? Jeg har sydd rundt med overlockeren denne gangen, men det går fint an å kaste over på vanlig maskin og. Strykepapir som man kan printe på er blant annet å få på Clas Ohlsson. Eneste man må passe på er at bildet som skal overføres må være speilvendt når man skriver ut (særlig viktig om man har tekst!)

Flere nydelige voksduker

Det viste seg å være mer der disse kom fra. Blant annet den fantastiske, ubrukte duken over. Den så ut som den var ren plastikk, men er altså voksstoff av absolutt tynneste kvalitet - så tynn at den er gjennomsiktig på de hvite delene. Kommer til å bli nyyydelige poser! Akkurat som denne:

Og disse (ubrukte på rull):

Og disse:

Og kanskje også disse, selv om den til høyre gir meg litt for sterke furupanel og tørkablomster-vibber:

Skal ikke bli arbeidsledig med det første, jeg nei, selv om det ikke er så lett å finne råstoff på loppis for tida. 

Da er vi i gang!

Årets første loppehelg er overstått - jeg fikk lurt meg til en tur til begge loppisene i vårt distrikt både lørdag og søndag. Var førstekvinne til stoffavdelingene på lørdag og gikk rett på en bunke med fargerike godbiter på det første. Nydelig smurfestoff og en Skillingaryd-gardin (som dessverre er litt blass i fargene). Det beste funnet for meg var nok likevel det under her - ubrukt frotté, jeg digger frotté!

Fant også tre gardiner av dette som er frottélignende men ikke like tjukt som det andre.

Endel søte barnestoffer, de to småmønstrete er myk flanell. 

 Også dukket utrolig nok disse to opp i lekeavdelingen seint på søndag. De er jeg veldig fornøyd med, tror de må være ganske gamle og ser likevel nesten helt ubrukte ut, skikkelig kraftige i fargen.

I samme lekeavdeling fant jeg denne stolen til lillefrøkna. Den blir fin neste sommer.

Uavhengig av avdeling er jeg kanskje allermest fornøyd med hylla under denne gangen. Som jeg også utrolig nok fant ganske seint på søndag og betalte bare 30 kroner for. Den har skikkelig patina, helt klart en gammel sak. Perfekt til småtterier på syrommet!

Nok en ting jeg ble overrasket over å finne på en søndag: En Erik Kold-boks i fint skikk, attpåtil i en farge jeg ikke har fra før. Også elsker jeg gamle papirduker som disse - supre til å pakke inn gaver.

Litt humor til slutt: Brettspillet Sheik - et spill om oljen, og Bord-krokket (!). Dessverre manglet den blå kula, men det må det jo gå an å gjøre noe med. Spillavdelingen kan forresten virkelig anbefales, det er helt unødvendig å kjøpe et eneste spill nytt i dette landet - du får dem alle på loppis og bare en brøkdel ser ut til å ha vært i bruk. 

Veldig, veldig fornøyd, altså, selv om jeg ikke klarte å lete meg fram til en eneste voksduk. Men det tar jeg helt med ro, for i dag har jeg vært en tur på Hønefoss igjen, og der var det nye godsaker å hente...mer om det i morgen!

Nyhet i butikken

Jeg har sydd et par til av dynetrekkene som min tvillingpappakollega fikk tidligere i år. De ligger nå ute i butikken og planen er at det skal komme flere morsomme babydynetrekk etterhvert.

Som vanlig må du klikke på bildene for å komme til produktet i butikken (de er ikke helt like selv om det ser sånn ut ved første øyekast...).

Første loppehelg er forresten vel overstått for oss og jeg er veldig fornøyd med fangsten som vil bli bragt til bords i morgen - så kikk innom da og!

Sunday morning

Sånn kan man også servere speilegg. Det gjorde samboeren til meg i dag - da ble jeg selvfølgelig veldig glad! Godt var det og så dette kan anbefales. Særlig sammen med Velvet Undergrounds nydelige låt Sunday Morning (vi spillte den hver søndag morgen de første månedene vi var sammen).

Med små, små skritt...

...går det ikke akkurat fort framover, men nå og da får jeg krysset av et og annet punkt på skulle-vært-gjort-lista mi. Som denne høydemåleren fra Panduro som jeg har hatt liggende minst tre og kanskje så mye som fem år uten å få den opp på veggen. Problemet har vært at underlaget i gangen der den skulle opp er altfor ruglete. Jeg har grublet og grublet og grublet på hvordan jeg kunne fikse det uten å legge slette-tapet og male på nytt. Idéene har vært alt fra treplate til krafitg papp eller plast til plexiglass og til slutt endte det med en metallplate. Jeg er nemlig så heldig å ha en blikkenslager i nabohuset der mamma og pappa bor. Han har tidligere laget en magnetvegg til min første (selveide) leilighet (noe jeg igrunnen ønsker meg i huset og...) og endelig har altså høydemåleren kommet opp. Ble superfint, synes jeg, også kan man jo henge opp noen bilder av barna med magneter så man ser hvordan de forandrer seg etterhvert som de vokser. Jeg vet ikke hva det koster å kjøpe en slik plate hos en blikkenslager som ikke er naboen din, men det er et godt tips for ruglete vegger hvor ting skal klistres opp.

Strikkende nordmann i utlandet

...kaller min kollega seg når han oppdaterer oss facebook-venner med bilder av seg selv strikkende verden rundt. På bildet over har han virkelig kommet "hjem" - til indianerne på Taquile Island i Titicacasjøen. Der går mennene rundt og strikker hele dagen. De fargerike luene symboliserer om folk er gift eller ikke, jeg kjøpte meg en single-lue da jeg var der for drøye ti år siden, rett før det ble slutt på singeltilværelsen for min del... Kristian, som min kollega heter, er en av de beste strikkerne jeg kjenner og har faktisk kvalitetssikret mønsteret til Marius-kjolen. Nå har Østlandssendingen laget en liten nettsak om ham. Finfin påskelesning for alle håndarbeidsglade der ute, og du finner saken her.

...men kor ska vi reis??

Ja, det er spørsmålet. Når familien Grønn skal ut på tur. Da er det ikke bare å sette seg på et fly til et av Middelhavslandene som mange skandinaver gjør. Nei, først må vi sjekke kartet - for vi vil jo helst dra til et land som gir oss nye opplevelser og et nytt flagg - et land vi ikke har vært i før!

Idéen fikk jeg og ei av mine beste venninner den siste kvelden på Cuba for snart ti år siden. Vi spiste et upåklagelig måltid på restauranten La Guarida (der hvor filmen Jordbær&Sjokolade ble filmet) da vi kom i snakk med en brite ved bordet ved siden av. Han viste seg å være juniorkeepertreneren til Chelsea - en kongejobb, rett og slett. Jobbet sommerhalvåret, reiste vinterhalvåret verden rundt til stadig nye land. På ti år hadde han rukket over ikke mindre enn hundre land! Da vi traff ham på Cuba i desember kom han nærmest rett fra Ukraina og etter nyttår trodde han at Filippinene kom til å stå øverst på lista. Inspirert av denne vagabonden begynte jeg og venninna mi å telle land selv, vi har reist en del og kom vel til ca 30 hver på det tidspunktet. Så begynte vi å diskutere hvordan man kunne registrert dette på en måte som var noe annet enn knappenåler på et kart. Jeg kom på at jeg har sett et fantastisk kunstverk til inspirasjon for nettopp det: Et gedigent tekstilverdenskart hvor flaggene til alle landene var vevd innenfor landets grenser. DET ville vi lage, riktignok med maling og ikke vev...det eneste vi da måtte skaffe var et hvitt kart med kun streker for alle verdens land. Noe som faktisk ikke er så enkelt. Men heldigvis fikk vi hjelp av flinke folk på jobb som klarte å finne en brukbar fil. Først trykket vi den på papp-plate, men den ble fort slitt. Så nå har vi fått trykket det på lerret på blindramme så det kan vare i mange generasjoner (og nå er jeg endelig ferdig med å male om igjen de 45 flaggene!).

Favorittkontinentet mitt er Sør-Amerika, har vært der fire ganger og skal garantert tilbake når ungene blir litt større. Argentina er verdens kuleste land om noen skulle lure. Europa er forholdsvis bra dekket, men mangler fortsatt noen enkle destinasjoner. Fineste flagget til nå må være Tibet (jeg anerkjenner ikke Kinas okkupasjon så det teller som eget land). Ellers ser det ut til at våre barnebarn og oldebarn kommer til å måtte reise mye på ferie til afrikanske stater - for dette kartet skal selvsagt gå i arv!

Jeg har fortsatt bildefilen vi har trykket kartet fra så om noen nå fikk lyst til å kopiere idéen (det er veldig dekorativt på veggen i tillegg til å være morsomt!) er det bare å sende meg en mail på gurogronn@gmail.com så deler jeg gledelig på den : )

Med dette passer det bra å ønske alle trofaste lesere riktig god påske! Jeg setter utrolig stor pris på hver og en som stikker innom her - og særlig dere som fortsatt gidder å kommentere hos meg nå som jeg er så fryktelig dårlig til det selv.

Så håper jeg dere er klare alle sammen når Viggo Valle drar i gang verdens beste radioprogran Påskelabyrinten i morgen - jeg har vært ihuga lytter siden han startet, tror programmet må ta litt av ansvaret for at jeg er så kraftig bitt av reisebasillen...

Titt tei!

Da er første Juniorpose på plass i butikken. Fin til lørdagsgodt og kosedyr. Lett å pakke og bære for små barnehender. (Klikk på bildet for å komme dit)

Sprang

Eller "Leap" som det egentlig heter, er på plass i oppgang-galleriet vårt. Bildet er av streetartkunstneren Dolk og er navnefestgave fra to stykk besteforeldrepar til minstejenta. Det er akkurat ei sånn fresk jente vi håper hun blir! Vi er ikke av sølvskjetypen verken samboeren eller jeg - og ønsker oss heller et kunstverk til ungene. Heldigvis har de besteforeldre som er helt med på den idéen. Sønnen fikk et Pushwagner-trykk som vi syntes passet til ham - "Parents bedroom". Han har allerede konstatert at det er ham på bildet:

Når de engang flytter hjemmefra får de med seg noe som har vært der hele barndommen og som kanskje tilogmed har økt litt i verdi - og vi voksne får jo også glede av bildene (og ungene) i mange år!