Stoffporno

Hjelp!! Jeg har stagnert på 13 følgere... selv om man ikke er spesielt overtroisk er jo ikke det noe godt tall...så jeg trenger minst en (eller egentlig mange) til! I et fåfengt forsøk på å lokke nettopp deg er jeg skikkelig tabloid i dag, og viser fram mitt desidert fineste stoff-funn noensinne:

...og på toppen av det hele er det frotté!!! - nærmere porno kommer ikke vi stoffavhengige, eller hur? Jeg fant det på Kjelsås i min spede loppejaktkarriere - ikke i stoffavdelingen, neida, dette lå henslengt i en bananeske under bordet der de viste auksjonsvarene. Tydeligvis brukt til å pakke inn et-eller-annet som var verdig en auksjon (loppistips nr. 1: Det gjemmer seg ofte skatter i feil avdeling...). De hadde vel tenkt til å kaste det, skam forby... Jeg slet med åndenød og talevansker da jeg oppdaget gullbiten (som viste seg å være et hjemmesydd håndkle), men kom meg heldigvis ovenpå og fikk dealet med mannen bak bordet (tips nr 2: Om mulig; alltid handle stoff og kjøkkenstuff av menn). En tjuekrone for størrelse stort badehåndkle. Ikke grisebillig men veldig-veldig verdt det!

Men hvordan skal man noensinne klare å klippe i noe sånt???

Lopper i morsmelka

Tror mamma må ha hatt det, for man blir jo ikke loppegal sånn helt av seg selv.  Etter å ha blitt flaska opp på loppemarked i barndommen hadde jeg en lang periode hvor jeg overhodet ikke var interessert - inntil for et par-tre år siden da den Store loppedilla traff meg som lynet etter en runde på Kjelsåsloppiset i vårsola. Foreldrene må nok ta æren/ansvaret (alt ettersom...) for det der, de er noen ordentlig loppemarkedfantaster selv. Noe som igrunnen var mest flaut i de nevnte tenåra. Så det satt langt inne å ta den telefonen og innrømme overfor dem at jeg hadde arvet genet. Men heldigvis blir man voksen og skjønner hvilke muligheter det gir! De har i alle år finkjemmet loppisene i Søndre Vestfold og nå har de blitt mine agenter der nede (når jeg ikke tar turen selv). De vet hva jeg er ute etter og legger det de kommer over som de tror jeg vil like på toppen av sitt eget lass. Tilogmed pappa stikker innom stoffavdelingen for å sjekke når han en sjelden gang er på jakt alene - det er egentlig han som er den store loppiskongen hos oss, nemlig. Bare se hva han fikk med for litt lommerusk i Larvik for et par uker siden:

Gode, gamle honningspann i upåklagelig stand! De blir nok multespann i Finnmark med tida, men inntil videre må vi finne en plass til i alle fall et av dem på kjøkkenet. Jeg så forøvrig et sånt på Åskollen - i antikkavdelingen - og smilte lurt til meg selv fordi jeg visste at pappa kom med to stykk dagen etter : D

Stoffavhengighet og sydille var det nok også i morsmelka, gitt - mamma har skapene fulle hun og, men er mest på jakt etter finere saker som lin, ull og silke. Nå har hun i tillegg øynene åpne for 70-tallet, kreppsengetøy og diverse annet. Sirkuskreppen over er fra Høie og i voksenstørrelse - tror rett og slett jeg kommer til å bruke det selv, det er ingenting som gir meg bedre søvn enn gamle, nyvaskdede, ustrøkne kreppsengetøy - så jeg er en av dem som ikke klarer å klippe i sånt!

Når vi først er i manesjen:

Dette er jo et lite gullfunn, da. Bittelite vatteppe/(dyne?) med et helt sirkus på!

Og til slutt et kreppsengetøy til og en gardin med morsomme kaniner.

Alt fra Agentene i Søndre Vestfold, altså : )

En bitteliten kjole...

...er ute på vift på min Eplabutikk God som Grønn. Den er sydd av en eneste liten duk (fra loppemarked, selvfølgelig...) og passer til jenter på rundt året. Størreslen er sånn cirka 80/86 og den er nok like fin som tunika siden jeg måtte korte noen centimeter på lengden for å få både forstykke og bakstykke ut av duken. Mønsteret fant jeg i et gammelt Alt om Håndarbeide-blad, men jeg synes det var altfor bredt så jeg tok inn en del i sidene.

Noen småfunn på tampen av helgen

Vi klarte ikke å holde oss unna loppis i dag heller, nei. Søndagsturen gikk til Vinderen som pleier å være bra. Etter tidsforvirring på grunn av klokkestilling (mobilen stilte seg selv, noe jeg ikke oppfattet så jeg stilte den en time ekstra tilbake...) kom vi en halv time etter åpning, så forventningene var mildt sagt labre. Og da blir man jo ekstra glad for et fint lite funn som dette i lekeavdelingen: papirduk med fargerikt og morsomt mønster som var vel bevart i plasthylsteret sitt. Noen som har gode forslag til hva jeg kan bruke det til? Min eneste idé er innpakningspapir, men synes egentlig det blir litt perler for svin...da må det i så fall bli til noen jeg vet setter ordentlig pris på det.

Stoffavdelingen var veldig utplukket, om det i det hele tatt hadde vært noe særlig der. De hadde nesten ikke fylt på siden i går, så det var litt skuffende. Men jeg var igrunnen ganske fornøyd med dette kjøkkenhåndkleet - det er "Persons kryddskåp" fra Almedahls designet av Astrid Sampe som fortsatt selges både som kjøkkenhådkle, metervare og mere til. Tok med et håndkle i irsk lin og, til høytiden etter jula. Plutselig er det påske, vet dere : )

Synes igrunnen det var rart at disse fortsatt lå igjen:

Fire pakker uåpnede Donaldservietter som ser ut til å være fra en stund før Disney ble altfor kommersielt. Kule - ikke minst på grunn av fargene!

Tilslutt en liten loppe som hadde hoppet av i helt feil avdeling, denne reddet jeg fra plasthjørnet på kjøkkenseksjonen og den skal bli fiiiine julegavelapper som jeg kan legge ut på Epla.

Som mange andre allerede har nevnt nærmer loppesesongen seg slutten nå, og det er igrunnen greit for meg. Man blir fort litt vel hekta og det tar mye tid å kjøre rundt, snuse seg gjennom haugene, vaske, stryke og sortere. Det betyr mindre tid til produksjon...men på den annen side, hva skal vi blogge om da? Får tenke på det mens jeg nyter resten av søndagskvelden i sofakroken. Ha en fin uke der ute!

En liten bunke og en hyggelig blinddate

Åskollen, norges største loppis - jeg hadde gledet meg en uke - men det beste jeg kan si om det er vel at jeg hadde et veldig trivelig møte med Anette alias Frøken Eplegrøt over stoffhaugen. Vi var skjønt enige om at den ikke skjulte noen gullfunn. Damene som solgte kunne heller ikke huske at de hadde sett noe skikkelig fargerikt 70-tallsstoff.

Som Anette også skriver var det et litt slitsomt loppis - sjeleglad for at jeg ikke hadde Balder på ryggen der gitt - de andre avdelingene fant jeg ingenting i.

Men ok, det var vel en grei stoff-fangst selv om den på langt nær kommer opp mot den fra forrige helg. Her er et lite utvalg av det fineste, er nok aller mest fornøyd med solsikkeduken, selv om den var litt i blasseste laget. Også var det mye fint barnesengetøy der, det skal de ha : )

 

I dag har loppeagentene i Larvik vært på besøk og kjørt kvisterask og satt igjen noen godsaker - mer om det i et eget innlegg senere!

Hjelmluer på Epla

Disse er nå ute for salg på min Eplabutikk God som Grønn. Klikk på bildet om du vil ta en nærmere titt : ) Og så vil jeg ønske mine første faste lesere god helg, utrolig hyggelig at dere liker bloggen min og at jeg kan inspirere litt tilbake så mye som jeg blir inspirert av alle fine blogger. I kveld venter norges største loppis i Drammen, så om ikke alt blir snappet foran nesa på meg blir det loppeinnlegg neste!

Ansiktsløft

Ikke dumt å komme hjem fra jobb til ny inngangsdør! Jeg ble storfornøyd med fargen og er sjeleglad for at vi ikke endte med aprikosfarget inngangsparti. Det holdt nesten på å skje, nemlig. Først bestilte vi den grønn, men så klarte jeg og Snekker'n å overtale Samboeren til å ta den fargen som var på døra som lå ute på nett hos Gilje (det er den nederst til høyre som heter Kameleon). For meg ser den fargen ut som den vi til slutt fikk på døra. Men nei, heldigvis ble vi bedt om å sjekke fargekoden dagen før døra gikk til maling og heldigvis sjekket jeg det grundig. Den fargekoden de hadde notert ned på fabrikken var overhodet ikke lik den fargen jeg trodde jeg så på nett. Dermed var det å ile til nærmeste butikk med fargeprøver og finne den riktige gul/okeraktige koden. For så å ringe Gilje og tigge om å endre enda en gang. Dama jeg traff på der visste med en gang hvilken dør det var snakk om og hadde lurt veldig på om denne kunden egentlig visste hva den drev med... Det var i siste liten, men koden ble endret nok en gang og dermed ble huset akkurat så blidt som jeg hadde sett for meg etter ansiktsløftningen : )

Synes denne døra passer perfekt til den ujålete tomannsboligen vår fra 1962. Karmen rundt skal males sort, det var Samboerens krav for å gå med på gul dør. Jeg prøvde å få ham til å ta et før bilde, men det glemte han. Derfor måtte jeg rote i arkivet fra i fjor rett etter at vi hadde overtatt huset.

Der er jeg med Balder i magen og Flüggermannen (som jeg kaller samboeren når han drar på seg malerhabitten) ved min side, og Gamledøra i bakgrunnen. Den passa fint til huset den og, altså, men var ikke helt tett lenger, kan man si. Da jeg kom ned trappa første morgen etter innflytting ble jeg møtt av en liten snøhaug på gulvet som ble liggende et par dager, brrrrr - nå, derimot, er det deilig innetemperatur i gangen og, så nå kan kulda og snøen bare komme!

En smule lei...

Med en liten gutt i huset innser jeg at vi må leve med smuler på gulvet i en del år framover, men det er jo lov til å prøve å gjøre smulefjerningsarbeidet så enkelt som mulig. Her er en idé til alle småbarnsfamilier:

1. Klipp en firkant i en fin voksduk. Firkanten bør være 10 cm større enn stolen barnet sitter i på alle kanter.
2. Klipp ut 5x5 cm i hvert hjørne for oppbrett av kantene.

3. Kast over kantene, er du en av de heldige som har en overlocker så bruker du selvsagt den.
4. Legg hjørnene rette mot rette og sy sammen.

Det går selvsagt an å sy skråbånd på kantene, men jeg synes
det er bare fint med litt røft uttrykk på slike ting. 

5. Voilá - en diger smulefanger!

Da blir det spennende å se i morgen tidlig om den fungerer etter hensikten. Jeg hadde tenkt at den skulle blitt litt mer firkanta - med kantene rett opp. Men nå tror jeg egentlig det er bedre at de henger litt utover. Den avrunda fasongen passer bedre til stolen. Dessuten fanger den opp mer, vet du ; )

En prikkete collage

Sesongen for den spiselige soppen er på hell - det blir ikke mer plukking i år - så nå må det bli sopp i andre former. Jeg har jo skjønt at jeg ikke er den eneste der ute som digger fluesopp - ikke som mat, selvsagt, men som pynt. Så i dag har jeg samlet et lite utvalg av de vi har i huset - det var en god anledning til å lære seg å lage collager i Picasa. Trenger det nå som jeg har blitt litt hekta på dette her.

Stoffet og de to lysestakene er fra loppis, den ene lysestaken er skikkelig plæstic, den andre er av tre og ser ganske så hjemmedreia ut. Stolen som Balder leker med tvang jeg Samboeren til å kjøpe med fra Kremmerhuset i Oslo på vårparten en gang, og juletrekulesoppen er fra Åhlens nå i høst. De to fine, ekte eksemplarene foreviget jeg i skogen "vår" i september.

Min desiderte favoritt er det lille fluesopplyset nede til høyre. Det fant jeg på skroterommet på loppiset på Korsvoll for noen år siden. Skroterommet er rommet hvor de plasserer alt de ikke klarer å kategorisere. Der kan det dukke opp virkelige gullfunn, jeg har kommet ut derfra med fliser fra 70-tallet, en Arabia emaljetekanne (den må bare ha havna feil...) og en fantastisk liten flykoffert i stoff fra 50-60-tallet. Og finner man sånne ting får man det veldig-veldig billig, for de som selger der synes selv de bare selger rask. Synes å huske jeg betalte en krone for sopplyset. Det er bittebittelite, to-tre cm høyt, og jeg tror det er et årgangslys, hvis man kan kalle det noe sånt... Tro meg, det skal bare tas fram og settes på hedersplassen hver jul og aldri brennes!

Du käre lille snickerbo - et skikkelig loppefunn!

Så var det helg igjen og et lokalt loppemarked å glede seg til. Hele familien spratt opp klokka sju, selv mor som kom hjem fra kveldsvakt ved midnatt... Jeg hadde nemlig en liten følelse av at det ventet mye snadder på Spikkestad ungdomskole. Men jeg hadde ikke i mine villeste fantasier sett for meg at lekeavdelingen skulle åpenbare denne skatten - Emils snickerbo' som lekehus i stoff. Det er nok ikke så gammelt, produsenten Micki selger fortsatt slike stofflekehus, men nå i Pippiversjon. Likevel...fikk det jo uansett for en tiendedel av prisen. Huset lå i originalpakningen (en slitt og godt teipet sådan) så jeg var rimelig sikker på at alt var intakt. Det var litt småslitasje på plastreisverket men de forrige eierne må ha vært ryddige og fingerferdige folk, for alle stengene var merket og de svake punktene fikset. Lett å sette sammen og støtt og fint som bare. Teltduken trenger en runde under strykejernet, men så lenge kunne jeg ikke vente med å få det opp. Verdens sterkeste Balder ("han løfter et hus!") var litt skeptisk til å gå inn i det først, men da han endelig torde tok det ikke lang tid før han skravlet i vei med alle de fine figurene. Og inne i det nye lekehuset sitt skal han få verdens fineste teppesovepose som mamma fant i stoffavdelingen!

Takk og pris at jeg fikk snappet til meg dette! Jeg hadde nemlig knallhard konkurranse der, fra et menneske jeg overhodet ikke så som en trussel da dørene åpnet. Jeg kunne hatt to slike nå, men hun nappet det andre i løpet av et nanosekund da jeg skulle legge dem sammen. Dessuten var jeg et halvt sekund for sein på et fantastisk dynetrekk - som jeg riktignok fikk snappet putevaret til foran nesa på henne (nesten bakerst til høyre på bildet). Vi gikk der og fant skatter annenhver gang bortover benkene. Bortsett fra det oransje-rødblomstrete kreppdynetrekket fant hun andre et veldig fint stoff med jordbær og diverse som hadde blitt supre småkjoler... Og den dama la ikke fra seg noe, nei, hun var minst like målbevisst som meg. Sukk, sukk...men ærlig talt, jeg KAN ikke være misfornøyd med dette:

Jeg tok to runder i stoffhaugen og det er jeg glad for, for det dukket opp mye fint andre gangen og. Prisen for det hele: 130,-. Teppeposen "tok de litt for" som de sa, og med det mente de 40 kroner. Jeg var klar for å gi minst det dobbelte... Teltet kostet 50,- sammen med et Bamseludo hvor tilogmed spillereglene fortsatt var med. Det er jo egnetlig også et supert loppisfunn så at jeg ikke gadd å ta bilde av det sier vel mest om den høye kvaliteten på resten av loppekuppene. Som prikken på loppelasset tok jeg med nok en Erik Kold-boks fra kjøkkenavdelingen. En litt annerledes en som rett og slett skal brukes til det det står på den at den er til. Dama skulle ha hele fem kroner for boksen, hihi...og dermed må jeg bare utrope vårt lokale Spikkestadloppemarked som høstens vinner for meg så langt!!

Jeg rakk en tur innom loppemarkedet på Ullevål før jobb. Det var en av favorittene da vi bodde i byen. Men nå ble jeg bare i dårlig humør av det. Jeg var jo fullt klar over at stoffavdelingen ville være renset for det jeg egentlig kikker etter, men fant nå noen småmorsomme småduker å plukke meg seg - problemet var prisen. Dama der skulle ha hundre kroner for sju-åtte stykker. Det er det jeg gir for en pose full ute i provinsen. Jeg hadde tenkt at tjue-tredve kroner var en rimelig pris. Motvillig lot hun meg til slutt få det for seksti - så da kjøpte jeg, men har tenkt i ettertid at jeg burde latt være. Altfor dyrt - jammen godt vi har flytta ut av hovedstaden.

Ny kjole på Epla



To fine rødruteblomstrete småduker som jeg fant på loppemarked forrige helg har allerede blitt en kjole til salgs på Epla. Du finner den her. Også er det jo snart på tide å begynne å tenke på julegavene, hva med noen ekstra fine julegavelapper i år? (klikk på bildet)

Eksplosivt

Jeg skjønner at jeg virkelig har blitt voksen når jeg begynner å interessere meg for alt foreldrene har stuet unna og lagret i årevis i skap og uthus. Det er på langt nær alt det er verdt å føre videre gjennom generasjonene, men innimellom er det noen gullkorn. Som denne trekassa fra pappa (tror han kjøpte den på et loppemarked en gang fordi den var full av skruer og slikt) som etter piktogrammene på siden å dømme må ha vært emballasje for håndgranater (!) en gang i tiden.

Nå inneholder den annet "sprengstoff", alt slags ledning- og ladeutstyr som ellers bare ville flyte rundt. Kassa har fått plass på bokhylla fra bestemor og voktes av Pushwagner i form av hans selvportrett.

Noen små loppefunn

I helgen var det tid for det halvårlige loppemarkedet på Heggedal - som er et av de virkelig bra. Fant masse der sist. Det ble ikke like mye denne gangen, men noen fine funn kan man da skrive om. Som disse kattetusjene fra Pelikan. Jeg husker dem veldig godt fra oppveksten min, men jeg husker ikke om jeg hadde dem selv eller om jeg bare var veldig misunnelig på noen andre som hadde dem... uansett måtte jeg ta dem med meg fra lekeavdelingen på lørdag. Det var igrunnen ikke så nøye om de virket, så det var en bonus at fire av seks fortsatt har tusj i seg, gitt.

I stoffavdelingen fikk jeg belønning for å henge rundt og vente ut ei annen dame. Jeg var på plass som nummer to - og så drømmestoffet i hendene hennes. Jeg gikk og småbannet litt for meg selv mens jeg fylte en pose med helt greie ting - ingenting som kunne måle seg med det hun andre hadde fått tak på - da jeg plutselig så at det lå der i haugen igjen. Jeg snappet det til meg så fort som overhodet mulig og smilte bredt mens resten av posen ble fylt. Så da gikk jeg fornøyd derfra, selv om bingene de har stoffene i er et stort minus, umulig å få oversikt over hva som egentlig finnes. Vi hadde ikke tid til flere runder siden vi stod på farten videre til Larvik. I kjøkkenavdelingen ventet også et pent lite funn - fem oransje emaljetallerkner med sort kant i fin stand!

Men stoffet under var altså hjertebarnet denne dagen. Fargene er ikke helt riktige, det er mer mørkerødt og burgunder enn oransjeaktig, jeg har prøvd og prøvd å ta bilder av det uten å få fargene til å stemme. Det som i alle fall er sikkert er at det kommer til å bli knallfine kjoler til småjenter!

Et siste funn i møbelavdelingen var en liten stol til Balder bygget etter halvsirkelprinsippet. Den må males og sys en pute til og så kommer det nok bilde etterhvert...

Kjenner du noen som ville kledd denne?

I så fall kan du kjøpe den i min Epla-butikk God som Grønn. Den er i størrelse 86 og passer til gutter og jenter som er rundt året. Særlig fin på knøtter som akkurat har lært seg å gå : ) Det vil komme flere slike snekkerbukser for salg etterhvert, men jeg tviler egentlig på at noen av dem kommer til å bli fullt så kule som denne. Balder lo da han så buksa og trivdes veldig godt med å ha den på da jeg brukte ham som modell, så vi må nok sørge for at han får en lignende. Selv om den fortsatt er litt for stor, kan man se at den kommer til å bli knallkul når den blir akkurat passe!

Buksa er forøvrig sydd av kun bakdelen på en gedigen damebukse fra loppemarkedet på Østre Halsen i begynnelsen av september. Deilig myk og ganske tynn stretchdenim som gjør at den sitter godt på de fleste barnerumper.

Første kjole med RaBalderlapp

...til salgs på Epla. Jeg var lenge litt skeptisk til om det kom til å bli noe fint med fantasifuglen på småblomstrete bakgrunn - heldigvis ble det som så mange ganger før kanskje enda litt finere enn jeg hadde forstilt meg da jeg startet. Det er rart hva kantebånd og egen merkelapp kan gjøre med et plagg!



Ojojoj, det var litt av en jobb!

Se all den fine veden som pappa har stabla opp i gangen vår!
Disse kubbene er fra "småtrærne" han og farfar hogde i vår, og det er tre ganger så mange igjen i garasjen. Pappa synes visst aldri det kan bli nok ved, for hele helgen har han båret og hugget og stablet kubber fra de to bjørkene som Tre-Tor kappet for oss på torsdag. Det er igrunnen noe av det morsomste jeg har sett i mitt liv - pappa som hogger ved - jeg fikk helt latterkrampe da mamma og jeg kikket på gjennom stuevinduet. Mamma hjalp forresten til litt hun og da jeg sov formiddagsluren min på søndag. Etterpå dro jeg og mamma på tur i skogen og plukket en kurv med gul trompetsopp, namnam!

Det var igrunnen i grevens tid vi fikk veden i hus, for i dag måtte mamma og pappa skrape bilen da de dro på jobb. Mon tro om vi klarer å brenne opp alt i løpet av vinteren?

Tomater mot alle odds

Dette må være de mest standhaftige tomatene verden har sett - for dårligere oppvekstvilkår er det nok ikke mulig å få....

Det begynte i april en gang da Samboeren ivrig puttet noen frø i små, grønne drivhus og satte dem i vinduskarmen i stua. Etter kort tid begynte det å spire så smått i boksene, og plutselig vokste de så fort at vi ikke "rakk" å plante dem om og sette dem ut. Da plantene egentlig var modne for komposten etter oksygenmangel i altfor små potter, tok samboeren likevel jobben med omplanting etter at jeg hadde skaffet store potter. Amatørmessig nok kjøpte jeg potter uten hull, det vil si at vi fra da av lot tomatplantene drukne utvendig i alt regnværet denne sommeren og høsten. Så vi ble ganske paffe da vi i begynnelsen av august kom tilbake etter ferie i Stavanger og Færøyene og så at plantene hadde skutt i været. Cirka en uke etter var Samboeren på vei ut for å sende dem til de evige komposthauger igjen - da han forbløffet kunne konstatere at det var blomster på plantene. Omtrent et par måneder etter skjema, bare... Jaja, da får vi la dem stå enda litt, tenkte vi, uten særlige forhåpninger om at blomstene skulle rekke å bli tomater. Men joda, regnet fortsatte å øse ned, plantene stod konstant i vann til halsen - og små, perfekte grønne tomater spratt ut! Etter Finnmarktur i slutten av august var de tilogmed blitt ganske store, noen av dem. I midten av september forbarmet vi oss endelig og tok dem inn i varmen og vinduskarmen. Men noe ekstra stell? Nei, det fikk de ikke. For vi hadde i alle fall ikke noen tro på at de skulle forvandle seg fra grønne til rød med høstens korte dager og lite sol inn vinduet.

Feil igjen! Nå ligger de der og lyser røde og fine - det er som om de gjør det på trass, peker nese og sier:

- Dere klarte ikke å ta knekken på oss, hvor mye dere enn prøvde!

Tipper de kommer til å smake bedre enn alle andre tomater vi har spist ; )

Vi høster og høster

Snart har vi en hylle full med tørket sopp for mørke vintermåneder. Denne boksen er favoritten - en av de ti fra Erik Kold jeg fant for noen uker siden, full av gul trompetsopp som er nesten like fin i fargen etter tørk. Vi testet pasta med tørket sopp i går - Samboeren utropte det fort til en ny hverdagsklassiker som kommer til å redde oss de dagene vi ikke klarer å finne på noe annet. Har man pasta, tørket sopp og litt fløte, rømme eller creme fraiche i huset, har man god og billig middag på en-to-tre.

Skjerf på Epla

Puh...! Det tar jammen tid å drive butikk. Ikke minst er det en utfordring å ta gode bilder når høstmørket har kommet for fullt. Det tar tid å redigere bildene og skrive teksten osv osv. Fikk endelig lagt ut disse tre skjerfene i dag etter at jeg ikke har fått gjort noe siden butikkåpning. Klarte å få to av dem til å ligge på forsida av Epla en liten stund i alle fall. Jeg har skjønt at man må være kjapp med å publisere etter at produktet er opprettet for å sikre seg det. Så får man heller redigere senere. Men jeg fikk ikke så veldig mange treff uansett, da. Jeg tror bare jeg må ta pangstarten på fredag som en positiv overraskelse og tenke at det tar litt tid før butikken er etablert og folk finner den. Tror jeg skal prøve å få sydd en kjole i kveld som jeg kan legge ut i morgen - taktikken nå blir å legge ut en av hvert produkt jeg har tenkt til å selge og så fylle på i hver kategori etterhvert. 

Første forsendelse

Denne er nå på vei til Trondheim i en fin konvolutt, håper den nye eieren blir fornøyd og at jeg kan sende avgårde flere etterhvert...

Der var første salg i havn!

Jeg er så utrolig glad - første Trengerikkepose ble solgt bare timer etter butikkåpning på Epla : ) Nå skal valmueposen oppover til Trondheim, der sitter Tone og venter på den. Hun lager selv veldig fine og varme ting for salg på sin hjemmeside Naalfrua. Klikk og kikk.

P.S. Samboeren kjøpte også en i går, han var vel redd jeg skulle bli veldig skuffet om det ikke ble noe respons...

God som Grønn-butikken har åpnet!

Klikk på logoen for å komme til min butikk God som Grønn på epla.no

Dagens post

En konvolutt fra Sverige med fine frimerker utenpå og enda finere navnelapper inni dumpet ned i postkassa i dag - akkurat i tide til butikkåpning i morgen! De er selvdesignet og bestilt hos Minanamnband  - hva skulle vi gjort uten det fantastiske Internettet? Jeg gikk for den enkleste og billigste varianten denne gangen, kanskje slår jeg til med mine egne logoer neste gang. Lappene er vevde og til å sy på og like fine bak som foran selv om det der er omvendt fargekombinasjon og speilvendt skrift. En god idé for alle som trenger å merke klær - sine egne eller ungenes.

Nå skal det bli gøy å sy barneklær!

For noen dager siden kom det leveranse fra Amerika hit til Østskogen, en liten brun pappeske med svært fargerikt innhold. Jeg har lett litt rundt etter trykknapper med farger, men etter at Stoff og stil sluttet å føre de få de hadde, måtte jeg ut av landet for å finne dem. Jeg fant dem her hos Snap Source som har massevis av farger og størrelser og med og uten kappe. Takk og pris for det fantastiske internettet. Skulle ha for en stund nå...

Til minne om Grete Prytz Kittelsen

Vår fantastiske oransje smørsmelter fra Cathrineholm designet av Grete Prytz Kittelsen - damen som har gitt oss alle de fargerike hverdagsgjenstandene i emalje. Nå er hun død - en trist dag selv om hun ble hele 93 år gammel. Jammen godt vi sikret oss denne for en billig penge på Konnerud i slutten av august. Nå tipper jeg de blir enda dyrere og vanskeligere å få tak i.