De reisende Trengerikkeposene!

Bryant Park, Manhattan, N Y

Ei god venninne som også er en av mine beste kunder er stadig på farten - og har alltid med seg minst en av sine Trengerikkeposer (Hun mener jeg har skapt et avhengighetsprodukt - kokain forkledd som 70-tallsvoksduk, som hun formulerer det...) Etter oppfordring fra meg har hun begynt å ta bilder av posene på tur. For en uhelbredelig vagabond gjør det hjertet varmt å se dem "blende in" med kajakker, isbréer og kaffekrus verden rundt.

Eyafjallajøkul, Island

Kajakktur i den svenske skjærgården

I dag har jeg spart verden for 10 platsposer

Ti kvitteringer etter dagens innkjøp av nødvendigheter. I alle butikkene var de i ferd med å putte varene i en plastpose omtrent før jeg fikk sagt det sedvanlige -Trengerikkepose! Man må virkelig være frampå om man ikke skal ende opp med plast. Men det går an. Utstyrt med to av mine egne trengerikkeposer fikk jeg plass til alt - og takket altså høflig nei til 10 poser, på bare en handlerunde! Bra for miljøet og bra for meg - hadde jo bare kastet dem uansett.

Da kommer som dere sikkert skjønner dagens reklame: Du kan også spare verden for mange plastposer! To fine, nye alternativer i butikken nå:

Jeg har måttet krype til korset og kjøpe litt nytt voksstoff, har vært litt dårlig tilgang på råstoff i det siste. Denne er sydd av en rest fra billigkroken på Stoff & Stil:

Noen nye lopper

Hadde ikke trodd vi skulle få til så mange loppemarkeder denne høsten, men jammen har vi allerede kommet oss innom et par selv om minstejenta bare er tre uker. Over er det beste funnet for meg, tynt voksstoff i sort og hvitt - det fant jeg på runde to i stoffhaugen (har lært meg at man ikke må gi opp etter  bare en runde, må alltid tilbake når haugen er vendt litt rundt). Tror det var 4-5 meter av det - skal bli maaange kule poser!

Jeg digger frotté! Det trodde jeg mange andre gjorde og, så jeg ble ganske overrasket da jeg fant dette fine, gule frottéstoffet med hvite ankere på klokka to på søndag! Samme sted fant jeg også en finfin ullgenser som treåringen i huset straks kommer til å vokse inn i. Må stoppe ett hull, men ellers var den lytefri og da trenger man jo ikke alltid å strikke selv ; )

Litt sengetøy, også en uåpnet pakke til babydyne.

På tredje runde i lampeavdelingen dukket sannelig også en morsom glasskuppel opp!  Litt vanskelig å se, men den var med blå og grønne ruter langs kanten, tipper den er 50-talls.

Har håpet å finne en sånn og i høst for da har begge kuppellampene i oppgangen fått byttet ut den vanlige, runde. Da gjenstår bare utelampa over døra, så jeg leiter videre.

Jubileumspose

På mandag feiret butikken min to år. Tusen takk til alle gode kunder der ute - dette er en utrolig morsom hobby og jeg blir oppriktig glad hver gang noen kjøper noe av meg. I fjor brukte jeg (det lille overskuddet) til å betale ned siste rest av studielånet - i år har jeg rett og slett satt pengene på en konto som jeg har døpt Pensjonskonto. De sier jo det er så viktig å spare til pensjonen, og selv om det ikke er snakk om veldig mye penger i året, må det jo bli litt om jeg klarer å ikke røre dem de neste 30 årene...

Den fine kjøkkenhåndkleaktige posen over (i voksduk den og, selvsagt) er nå å finne i butikken. Klikk på bildet for å komme rett til den.

Tusen hjertelig takk også for alle gratulasjoner til den lille nye i familien - hun er så snill at det forhåpentligvis blir mer tid både til å sy og blogge de nærmeste månedene.

Så mye fint man får!

...når man har et nytt minimenneske i huset. Hun er tre uker i dag, og på lørdag fikk hun disse utrolig søte hjemmestrikkede skoene - i helt riktige jentefarger ; )

Tusen takk, Kjersti, de var midt i blinken!

Mariuskjolen - nå også i bok!

Jeg fikk en hyggelig epost her på vårparten - om jeg kanskje ville bidra med et bilde av kjolen min i en ny Mariusbok. Selvsagt ville jeg det - og nå er boka på plass i hyllene.

Boka er både historien om Mariusmønsteret og Unn Søiland Dale, en bok full av oppskrifter og krydret med folkets Mariusvarianter - hvor altså kjolen min er en av dem:

Ideelt sett burde det jo stått at man kan kjøpe mønsteret av meg...men jeg skjønner jo at det ikke er helt politisk korrekt. Men altså, grunnmønsteret til kjolen kan kjøpes av meg, send meg i så fall en mail på gurogronn@gmail.com

Jeg hadde egentlig ikke de store forventningene til boka da jeg ble med (hvorfor ikke, egentlig??), men må si at det har blitt en utrolig fin bok! Juritzen forlag har allerede trykket tre opplag på grunn av stor forhåndsbestilling, og nå suser den inn på topp på liste etter liste hos alle landets bokhandler. Tipper dette blir årets "Hel ved" og at jeg (hihi) kommer til å ligge under tusenvis av norske juletrær 24. desember!

Er du en strikker er boka obligatorisk - veldig inspirerende, faktisk så inspirerende at jeg tror jeg skal strikke meg en genser selv. Den hvite med vrangbord opp til midjen på forsida av boka er veldig fin - men jeg kommer til å strikke den i skikkelige 70-tallsfarger i arvegarnet etter svigermor. Det er jo tross alt høst, og da må man ha et strikketøy.

Jeg føler meg som en dronning

Når jeg står på toppen av den nymalte trappeoppgangen vår. Etter at flinke mannen i huset har malt alle vegger og tak hvite som snøen og trappa grønn som skogen, har den blitt akkurat så fin som jeg har sett for meg siden vi flyttet inn. Endelig kom den eneste (litt) dyre lampa vi har kjøpt til sin rett og der den henger laaangt ned fra taket (tipper den veggen er 5 m høy så det er litt av en bragd å ha malt alt dette!)
Med tida skal masse fine bilder opp på disse veggene - kunstgalleri i trappa, rett og slett!

(mj)AU da!

Vi vet det jo egentlig godt alle sammen, men i går fikk jeg virkelig bekreftet det: Ti minutter etter åpning er for seint om man vil ha tak i de gjeveste loppene. Særlig om man er høygravid bør man møte opp i god tid og stille seg i første rekke så man i det hele tatt klarer å komme seg fram til stoffbordet. Det klarte ikke jeg i går og dermed måtte jeg bare stå og se på to andre heldige som gikk avgårde med hver sin pose full av de fineste kreppsengetøy og retrostoffer. Argh. Søndag er aldri like bra, men i dag var jeg i alle fall ute i god tid. Etter å ha gått tomhendt hjem i går, ble det i alle fall en liten pose i dag. Søtt kreppsengetøy til mini i magen. Og en 150 % syntetisk kjole til samme frøkna (man får heller isolere med bomullsundertøy...)

Ubrukt hvit voksduk med blå blomster, dusjforhengaktig syntetisk stoff med striper og fint grønt bomullsstoff med blader. Er det noen som vet om det er gammelt eller nytt?

Godbiten i dag dukket opp da jeg var i ferd med å betale. Trodde først det var et kjøkkenhåndkle, og ble selvsagt overlykkelig da jeg så at det var en liten voksduk i fin, tynn tekstilkvalitet. Den skal bli søte trengerikkeposer!

Barba på farta!

Jeg har endelig fått sydd noen bagasjelapper av den fantastiske Barbaduken jeg fikk tak i for snart et år siden. De blir å finne i butikken i løpet av noen timer alle sammen.

Høstens første

Så rakk jeg i alle fall et loppemarked i høst. Sist vi var på Konnerud i Drammen var det veldig bra. Denne gangen gjorde nok kombinasjonen høygravid/ute av loppistrening at det ikke ble like stor fangst. Men et par-tre fine funn ble det. Lekeavdelingen der er helt håpløst organisert, holdt på å gi opp den altfor lange køen, men så lå denne sekkestolen under et bord, og da måtte jeg bare holde ut. Den var ganske møkkete, og hanken på toppen hadde løsnet. Det tok det nøyaktig tre minutter å fikse og etter en kokvask ble sekken gullende ren og mye sterkere og finere i fargene enn da jeg fant den. Den er ikke større enn at (snart)treåringen i huset fint klarer å bære den rundt selv.

Vi stoffavhengige blir jo alltid lykkelige over å finne retrosengetøy i originalpakningen!

Noen finfine juleduker som kan bli finfine gavelapper.

Superpsykedelisk håndkle som jeg ser for meg som morsom liten kjole med tida.

Og metervis med denne enkle og fine voksduken i rødt med bittesmå hvite prikker. 

Joda, når jeg ser det slik skal jeg vel være godt fornøyd!

Støtt WWF!

Posene jeg sydde til Epla/IKEA-utfordringen selges nå til en god pris til inntekt for WWF i Epla-butikken Tekstileriet. Denne spesiallagede butikken er åpen fra nå til 9. september, og i tillegg finner du masse annet fint som andre flinke Epla-ere har laget. Klikk deg inn og støtt en god sak!

Stuas nye stolthet

Stua vår har trengt mer lys siden vi flytta inn (for 2,5 år siden...), men når man har kjøpt det huset man har tenkt til å bo i i overskuelig framtid, henger man ikke opp hvasomhelst. Ikke er man skikkelig på plass heller, før man har fått inn den perfekte lampa. For meg er det i alle fall sånn. Derfor er dette en merkedag. Vi har lampe over spisebordet! Fineste type gammel industrilampe med kjettingoppheng og det hele. Den er i så fin stand at jeg ikke engang var litt fristet til å spraymale den i en knallfarge. Tvert i mot, synes gråfargen er helt riktig på den typen lampe og sklir perfekt inn med alle de andre fargene.

Det verste (beste!) er at jeg ikke har løftet en finger for å få tak i den. Det er min gjenbrukspappa som en eller annen gang har sikret seg den (på loppis eller søppeldynga, tipper jeg) og hatt den som arbeidslampe i uthuset til han skjønte at den er gloheit i visse interiørkretser og lurte på om kanskje vi ville ha den?

Heldige oss! Nå kan de dunkle høstkveldene bare komme.

Et lite (stort) feriefunn

Det er allerede over en måned siden, men vi hadde en super rundtur i Danmark og syd-Sverige (Skåne er mitt nye favorittområde!) i sommer. Det ble med noen "prylar" hjem, mest av det nye slaget, men en skikkelig godbit fra den ene bruktbutikken vi var innom kan jeg nå pryde huset med. Termometer fra Al & Lena Eklund. I så godt som ubrukt stand og jeg betalte skarve 75 svenske for det - gibortpris for en norrbagge. Se så fint det ble til den sennepsgule inngangsdøra vår!

Jeg tror tilogmed det viser riktig temperatur - og når vi først er inne på det temaet må jeg innrømme at med knappe tre uker til termin skulle jeg gjerne sett at den blå streken krøp nærmere 10 enn 30 snart....

I aksjon

Foto: Ida Victoria Grønbekk

Det var så hyggelig og travelt på lørdag at jeg helt glemte å ta bilder selv... Heldigvis var Sting&Ting-Ida flittig med kameraet og fikk dokumentert oss andre i aksjon. 8-10 workshopdeltagere fikk se og lære hvordan jeg syr posene mine og klippet sin egen som de kunne sette sammen hjemme. Nå ligger det referat ute på IKEA-bloggen også, så nå går vel snart halve Norge rundt med sin egen hjemmesydde -Trengerikkepose (håper noen fortsatt har lyst til å kjøpe av meg likevel, da...)

Foto: Ida Victoria Grønbekk

Har du skotske aner?

Da er vel dette noe for deg? Ligger ute i butikken nå - bare klikk på bildet!

Her skjer det på lørdag

Foto: IKEA

Jeg er for tiden lettere sjokkskadet (gledelig sådan) over å ha funnet ut at mitt jatakk til Epla/IKEA-utfordringen nå har ført til at jeg er den del av den to uker lange lanseringen av den nye IKEA-katalogen. Jeg har nemlig også blitt spurt av Epla-damene om å holde en workshop på IKEA/Epla-dagen på lørdag. Jeg takket selvsagt ja, det er jo helt utrolig stas å bli spurt når de tre andre er kvalitetsbutikkdamene Maganda, Strand og ZNDesign!

Workshopen min er kl. 15 og varer cirka en time - jeg skal rett og slett vise hvordan jeg syr Trengerikkeposene mine. Det er plass til 20 på hver workshop og tidlig i morges var det fortsatt noen ledige plasser på min. Du kan melde deg på her om du er interessert.

Lokalet hvor det skjer er det nye Tekstileriet til IKEA på Grünerløkka, det ligger i Thorvald Meyersgate 72 og er fullt av fine tekstiler og gode idéer til hva de kan brukes til. Tekstileriet er åpent 12-20 og det er også lov å bare stikke innom for å kikke og la seg inspirere. Gleder meg veldig til å være med på dette!

Morsom utfordring

Fikk en hyggelig mail tidlig i juli med en utfordring fra Epla-jentene: jeg skulle få tilsendt noen fine IKEA-stoffer som jeg kunne bruke til noe kreativt. Klart jeg sa ja!

Det måtte selvsagt bli noen av mine velkjente poser - denne gangen i en ekstra stor utgave og med tilnavnet "resirkuleringsposer". Tanken er at de skal gjøre kildesortering litt enklere og morsommere. Heng dem opp på veggen, putt plast i den ene, aviser i den andre og annet papir i den tredje. Når de er fulle er det bare å bære dem ut til søppelkassene. Enkelt og dekorativt:

Jeg kan jo ikke lage noe uten pynt, så alle tre fikk resirkuleringstrekanten i et av de andre stoffene på seg.

Inspirert av lille jenta i magen sydde jeg også et leketeppe/stelleteppe som kan brettes sammen og tas med overalt. Med resirkuleringstrekanten det og så ungen får kildesortering inn med morsmelka.

Også måtte det bli noe som bare var for gøy - noe morsomt og rart: Et leketre!

Med fargerike epler som er festet med borrelås og kan tas av og på av små barnehender. En leke man kan vokse med. Så lærer man respekt for trærne fra man er født når man ligger der og kikker opp på sitt eget lille tre. 

Det gikk fort unna på slutten der - later som det litt røffe uttrykket var tilsiktet, jeg...
Vil du kikke nærmere på sakene, blir de med på Epla/IKEA-dagen på Grünerløkka neste lørdag. Dessuten kommer jeg til å donere i alle fall noen av dem til inntekt for WWF i ettertid.

Den telefonen kommer jeg aldri til å glemme...

Jeg hadde akkurat logget ut fra NRK for en etterlengtet ferie - skulle bare ha beredskapstelefonen for redigererne i Dagsrevyen til over helga da en av de andre var tilbake på jobb (som regel innebærer det lite eller ingenting). Jeg gledet meg til å få en god, gammel kollega og venn som jeg ser altfor sjelden på overnattingsbesøk sammen med familien om noen timer.

På butikken sammen med sønnen min på halvannet år overhørte jeg en litt rar kar si til ei av jentene i kassa:

- Er det du som har vært inne i Oslo eller? Det er noen som har sprengt en bombe i regjeringskvartalet!

Det hørtes bare ut som en dårlig spøk de to hadde gående, og dessuten for usannsynlig til at det kunne være mulig. Likevel - for sikkerhets skyld og siden jeg hadde beredskapsansvar - slo jeg på radioen da jeg kom inn i bilen. Klokka var ti på fire. På P1 var det et helt vanlig program, jeg kjørte hjemover og tenkte ganske lettet at da var det vel bare en spøk tross alt. Men det var nå best å få med seg Dagsnytt for sikkerhets skyld... I det jeg kjørte opp bakken hjemme var klokka fem på fire. Så ringer telefonen min - et ukjent mobilnummer - og jeg skjønte umiddelbart at det var alvor.

- Hei, det er Guro.
- Hei, er det du som har beredskapen for redigererne?
- Ja.
- Vi må fylle opp alle rom, det har gått av en bombe i Regjeringskvartalet.

Det føltes som om alt blodet forlot kroppen. Jeg kjørte inn i oppkjørselen, bråstoppet, hoppet ut av bilen og løp inn til samboeren:

- Du må ta gutten, noen har sprengt en bombe i Regjeringskvartalet!!
- Jeg vet, det ristet i vinduene her ute.

Vi bor en halv time i luftlinje fra Oslo sentrum.

Jeg logget meg inn på jobbmailen og fikk tak i de ekstra folkene vi trengte. Mens jeg jobbet med det sendte sentralbordet vårt ut en mail til alle i  nyehtsavdelingen:

"En fortvilet mor har ringt oss og sier at noen skyter vilt rundt seg på Utøya."

Da gikk det kaldt gjennom kroppen igjen, i alle dager, hva VAR dette?

Det som i alle fall var sikkert var at her var det bare å komme seg tilbake på jobb. På vei inn til Marienlyst i tungt og dystert regnvær kom ambulansene og de svarte bombebilene til politiet på rekke i motsatt kjøreretning. Det var spent på jobb, jeg tror alle uten å si det tenkte det samme: NRK var nok ikke det aller tryggeste stedet å være akkurat denne kvelden. Heldigivis kom meldingen om at en gjerningsmann var tatt rett etterpå. Da kunne vi konsentrere oss fullt om jobben vår. De neste timene jobbet jeg så hardt, effektivt og fokusert som jeg aldri tidligere har gjort. Å skaffe døgnbemanning de to siste helgene i juli er egentlig en umulig oppgave. Men jeg har en gjeng helt utrolige kolleger. De lot ferie være ferie og kom hjem fra land og strand for å gi alt de kunne disse dagene.

Jeg rakk ikke å se på våre egne sendinger, men jeg fikk med meg den første øyenvitneskildringen fra Utøya:

- Det ligger 20-30 lik og flyter i vannkanten her.

Da skjønte jeg at dette var en tragedie av dimensjoner som var umulige å fatte.

Omsider ble det noen timers urolig søvn før jeg ble vekket klokka seks lørdag morgen:

- Har du hørt det?
- Hva da?
- Det er minst åtti drepte på Utøya.

Da var det bare å komme seg avgårde igjen. Først søndag ettermiddag kunne jeg ta ferie - etter to døgn med nesten kontinuerlig jobbing. Hvordan det var å se igjen sønnen og samboeren min da trenger ingen forklaring.

Broren min ringte flere ganger den første kvelden, jeg måtte bare si at jeg ikke hadde tid og slenge på røret igjen. Men utpå ettermiddagen lørdag kunne jeg endelig snakke med ham:

- Det var jo dette du sa, sa han.
- Hæ? (Jeg skjønte ikke hva han mente).
- Da du skulle forklare meg hva den beredskapen gikk ut på sa du at dersom noen for eksempel skulle finne på å sprenge regjeringslokalet så ville det være din oppgave å få folk på jobb...

Jeg hadde helt glemt det selv, men det var faktisk det eksemplet jeg brukte. Fordi det var det mest ekstreme, surrealistiske og usannsynlige jeg kunne komme på. Akkurat DET kom jo uansett aldri til å skje. Og så skjedde det. Og noe som var enda, enda verre.

Jeg forstår det fortsatt ikke selv om jeg på min måte var midt oppi det.

Snart ferie

Og i den anledning er det på tide å vise bagasjelappene jeg endelig har fått satt i produksjon (har tenkt på å sy slike i lang tid). Resirkulerte voksduker dette og, selvsagt. Gir både litt nytt liv til den lille, sorte kofferten og gjør den lettere å skille ut fra mengden. De er å finne hos God som Grønn på Epla.