Hva noen faktisk er villige til å gjøre for et 70-tallsdynetrekk

For min egen del er visst det ganske mye, skjønte jeg i går. Jeg er litt flau over historien som kommer her, og håper at jeg ikke ble observert av så veldig mange...

Det har seg sånn at på vei fra bilen og inn til loppemarkedet på Hasle dukket det opp noe fargerikt og blomstrete i venstre øyekrok. Av ren refleks stoppet jeg opp og konstaterte at der på bakken lå det mest fantastiske dynetrekket fra 70-tallet!! Problemet var bare at det befant seg i en regelrett søppeldynge som lå slengt utover ved siden av en kondemnert campingvogn. Møkkete, vått og ikke særlig appetittelig. Men hallo - jeg kunne da ikke gå videre i livet uten det!! Så jeg kikket meg skjelmsk rundt, tok tak med tre fingre i en liten flik av det ene hjørnet og fraktet møkkabylten med strak arm til bagasjerommet i bilen. Så løp jeg inn på loppemarkeddoen og vasket hendene grundig... "Søpla" ble liggende i bilen en del timer før jeg i morges fraktet det ned i kjelleren med gummihansker og kjørte det på kokvask (med håp om at fargene ikke skulle ta altfor stor skade...)

To timer senere hentet jeg et velduftende gulltekstil ut av maskinen:

Å kom igjen, da, du hadde jo selvfølgelig gjort akkurat det samme!?!

(mer om de andre, "vanlige" loppefunnene i neste innlegg...)

Skal vi snekre litt, mamma?

Inspirert av Kaptein Biffs innlegg om blyantstumpkunst for et par uker siden, må jeg bare vise fram en liten souvernirskatt jeg har hatt liggende i snart ti år. På tur med ei veldig god venninne fra sør til nord i Sør-Amerika var et av de siste stoppene Otavalo i Ecuador som er kjent for sitt gigantiske håndverks- og souvernirmarked. Etter to måneder på tur var vi egentlig ganske mette av alle de fargerike, litt glorete og veldig syntetiske tingene som dette kontinentet flommer over av. Det gikk mot ingen shopping overhodet - noe som faktisk er en stor bragd et sånt sted - da vi fant en salgsbod som virkelig stod ut i mengden. Verdens søteste lille bestefartype med et helt bord fullt av miniverktøy i tre og jern! Han hadde laget dem selv, selvsagt, skulle ha en og to dollar stykket, og vi to frøknene gikk nesten av skaftet av lykke. Bare se på detaljnivået!! Alle sammen er sånn cirkus 5-8 cm anslår jeg, kniver og økser er slipt som skulle de vært av det ekte slaget og treskaftene er runde og fine i formen og utrolig gode å holde i. Vanskelig å velge en favoritt, men hammeren kommer høyt opp, i god konkurranse med det som vel må være selveste urtesigden til Miraculix (forrest i bildet)? Det var med fremtidige barn i bakhodet (og litt meg selv,altså..) jeg kjøpte disse (på et tidspunkt hvor jeg var på mitt mest single og uavhengige), så jeg gleder meg utrolig til Balder blir stor nok til å sette pris på og leke med disse her. Jeg er redd det fortsatt kan gå noen år, gitt.

Siden dette var en tur som ble foretatt mens jeg fortsatt også sverget til analogt fotoapparat ("liker best å ha bildene på papir, jeg") blir det rett og slett en god, gammel faksimile fra albumet for å vise dere den søte miniverktøymannen. Ved gjensynet er det en eneste ting jeg lurer på, og det er hvordan jeg i huleste kunne dra derfra uten å ha kjøpt en sånn oransje trillebår?!? Syntes vel 5 dollar ble litt for mye...for en skam, vi skulle jo kjøpt opp hele bordet!!

(Jada, det der er meg, men normalt bruker jeg linser og dere må altså legge på ti år for å få dagens utgave...)

Ellers var nok ikke loppesesongen over likevel, nei, og dessuten har jeg gjort noe i dag som jeg er lettere flau over - om dere ble nysgjerrige nå så kikk innom igjen i morgen : )

Evig eies kun det tapetserte!

Det er vel mottoet for flere enn meg her i bloggverdenen? Med 20 faste lesere synes jeg det er på tide å vise dere mine tapetkupp. Som kom til meg ganske tilfeldig gjennom ei av venninnene som kjenner meg best...

Hun fant diverse ruller autentisk 70-tallstapet i en fuktig kjeller i Tripoli i Libanon (av alle steder!) og lurte på om jeg som nettopp hadde kjøpt hus var interessert. Da hadde jeg allerede surfet nettet rundt for å finne akkurat noe sånt, så jeg sa jajaja!!!

Og her snakker vi virkelig designtapet - av selveste franske motedesigneren Pierre Cardin! Kjellerbutikken hadde 7-8 ulike design som jeg fikk sendt over på bilder av min gode venninne, deretter plukket jeg ut de jeg ønsket meg og hun kjøpte og fraktet til Norge. Et par av rullene hadde altså fortsatt originalplasten på. Men dere er vel kanskje mest interessert i å se mønstrene?

Denne er den eneste som er oppe på en vegg - på rommet til Balder.

Disse to var det mest av, to hele ruller av den gule og en hel av den lilla. Den gule planlegger jeg å ha på en vegg på syrommet mitt, men kom ikke så langt i sommer og nå er det andre prosjekter som tar tid.

Nesten en full rull av denne og, men den fineste var det dessverre bare to 1-1,5 m biter av. Men jeg har klart å utnytte hver rubbel og bit uten fuktskader eller flekker (litt årgangsslitasje må man regne med), som skapdørpynt på syrommet mitt, og som ryggpynt på vanlige, sorte tidsskriftsamlere fra IKEA:

...og da ser dere selvsagt hvor profilbildet mitt kommer fra : D

Jeg betalte 500,- for hele bunten (ca 6 ruller) og har skjønt i ettertid at det er veeeldig billig. Og så angrer jeg selvsagt som en hund på at jeg ikke kjøpte opp alt de hadde der. Stakkars venninna er vel mest glad for det - hun hadde igrunnen nok bagasje som det var ; )

Ha en fin helg, folkens!

Nissens Pakkelappeverksted

Etter sjelevarmende tilbakemeldinger fra en kunde på julegavelappene mine, har jeg hatt stryke- og klippeverksted her i kveld. Det er nemlig 90 % av jobben med å lage disse. Tenker det kan være lurt å ha så mange ulike som mulig klare i butikken når folk begynner å tenke innpakning (om det ikke allerede er for seint, jeg har hatt planene klare omtrent siden forrige jul...). Englene (de er store og fine!) kommer på plass i morgen, resten håper jeg å få ut på God som Grønn i løpet av en ukes tid.

I en sofa fra IKEA...

...sitter Frøken Grønn hver kveld. Hun er ganske fersk i blogg-faget, men har skjønt at når man er medlem av Norske Interiørblogger får man hver måned en utfordring og at denne måneden er utfordringen stue. Så da har jeg tatt et bilde av sofakroken, da. Eller egentlig har jeg tatt mange bilder, men det var ikke alle som ble noe å vise fram, kan man si... (jammen glad jeg ikke er fotograf som tar bilder for eiendomsmeglere).

Gul stålampe fra IKEA, sofaen er en stor, brun og allerede ganske sliten sak - også fra IKEA - husker ikke hva den heter. Den havner nok i kjellerstua på sikt, men akkurat nå er den en veldig god brukssofa med lite barn i huset (okei å sove i og om det blir behov for det). Bordet er en arkitektkommode som vi har malt sort, satt hjul på og to plater på toppen. Avissamler er et loppefunn. Det er også gyngestolene, en fant vi selv og en fant Loppeagentene i Søndre Vestfold uten å vite at vi allerede hadde en slik. De er i tillegg til å være nette og fine i fasongen også utrolig gode å sitte i, kommer dere over noe sånt så kjøp-kjøp!!

Lampa i hjørnet er fra loppis, men det går det ikke an å se, for den måtte jeg pakke ut av både originalpapp og -plast da jeg monterte den : ) Katten mjauet seg med hjem til Norge fra den fantastiske interiørbutikken Orient499 i Beirut - forøvrig en by jeg anbefaler på det aller sterkeste! Kamelputa ble kjøpt på samme tur, hos beduinene i Wadi Rum i Jordan - der må jeg bare anbefale hele landet ; )

Og så: Hokus Pokus Filiokus...

...et lite slag med tryllestaven og sofakroken er forvandlet til basekrok for store og små, Balder digger å rulle rundt i Elephant Bean Bag'en med mamma og pappa! Pushwagnerbildet på veggen heter Parents Bedroom og er Balder sitt. Han fikk det av to par besteforeldre til navnefesten. Mamma og pappa spurte pent om å få låne det inntil videre...

Der, nå vet dere hvor jeg sitter når jeg publiserer her. Til slutt en stor takk for alle hyggelige kommentarer dere legger igjen. Det er jo derfor man driver med dette!

Årets siste stabel?

Det er nok stor sannsynlighet for at den er det, ja, denne stoffhaugen fra loppemarkedet på Borgen i Asker. Tror jeg dessverre har koblet ut loppisgenet for høsten allerede - suste rundt og overså flere fine ting som jeg først oppdaget når noen andre kjøpte dem. Jaja, jeg hadde vel stort sett oversikt i stoffavdelingen i det minste, og fant for eksempel en god bit voksbelagt bomull (øverst til venstre) med en blomstereng av ulike, fargerike blomster strødd utover.  Det andre blomstrete stoffet (nederst til høyre) med fargeskifter i vinkel plasserer jeg i kategorien styggpent, men jeg måtte ta det med da jeg klarte å vente det ut fra ei ung jente, hihi. 

Ellers også veldig fornøyd med den brunblomstrete duken, fargerikt og ubrukt kjøkkenhåndkle og 5-6 brikker med stor oransje blomst på. De blir fin kjolepynt.

Det ble med tre tallerkner hjem og - av det merkeløse slaget, men jeg likte eplene og fargene og de passer fint sammen med de andre løshundene i kjøkkenskapet. Apropos kjøkkenskap - nå har vi rødrutete klistreskuffbeskyttelse og!

Fra loppis gikk turen til Larvik. Vi er så heldige at vi har suveren tilgang på havets delikatesser av de fleste slag. Fryseren er full av fosfatfri fisk fra Finnmark og en gang i året blir vi invitert i hummerlag hos Fiske-fetter Anders. Og da er det ikke snakk om en halv hummer til hver - neida, der er det mer "spis til du dør". I år stoppet han å fiske etter to uker, da gadd han ikke mer - syntes det holdt med 80 stykk! Samboeren og jeg fikk hver vår halvdel av den største - 1,2 kilo hummer med godt voksne klør:

Du ville nok ikke fått fingeren i klem der?
God uke der ute, med eller uten hummer i magen ; )

Ja - det funket!

Takk til Ch2LRpkMw_MP4kXytg5Ny48JiCgxK54 (!!) som ble min følger nr. 14! (...er det deg, Marianne?...). For å si som den filmen het - Aldri mer 13 : ) Men gjerne 15 og 16 og 17 osv.

Jeg vil gjerne få ønske mine fjorten faste lesere en riktig fin første helg i november! Det gjør jeg med disse søte snønissene - julegavelapper laget av duken jeg fant i kjøkkenavdelingen på Vinderen på søndag. To pakker med tolv i hver er i dette øyeblikk tilgjengelige i min Eplabutikk ; )

Stoffporno

Hjelp!! Jeg har stagnert på 13 følgere... selv om man ikke er spesielt overtroisk er jo ikke det noe godt tall...så jeg trenger minst en (eller egentlig mange) til! I et fåfengt forsøk på å lokke nettopp deg er jeg skikkelig tabloid i dag, og viser fram mitt desidert fineste stoff-funn noensinne:

...og på toppen av det hele er det frotté!!! - nærmere porno kommer ikke vi stoffavhengige, eller hur? Jeg fant det på Kjelsås i min spede loppejaktkarriere - ikke i stoffavdelingen, neida, dette lå henslengt i en bananeske under bordet der de viste auksjonsvarene. Tydeligvis brukt til å pakke inn et-eller-annet som var verdig en auksjon (loppistips nr. 1: Det gjemmer seg ofte skatter i feil avdeling...). De hadde vel tenkt til å kaste det, skam forby... Jeg slet med åndenød og talevansker da jeg oppdaget gullbiten (som viste seg å være et hjemmesydd håndkle), men kom meg heldigvis ovenpå og fikk dealet med mannen bak bordet (tips nr 2: Om mulig; alltid handle stoff og kjøkkenstuff av menn). En tjuekrone for størrelse stort badehåndkle. Ikke grisebillig men veldig-veldig verdt det!

Men hvordan skal man noensinne klare å klippe i noe sånt???

Lopper i morsmelka

Tror mamma må ha hatt det, for man blir jo ikke loppegal sånn helt av seg selv.  Etter å ha blitt flaska opp på loppemarked i barndommen hadde jeg en lang periode hvor jeg overhodet ikke var interessert - inntil for et par-tre år siden da den Store loppedilla traff meg som lynet etter en runde på Kjelsåsloppiset i vårsola. Foreldrene må nok ta æren/ansvaret (alt ettersom...) for det der, de er noen ordentlig loppemarkedfantaster selv. Noe som igrunnen var mest flaut i de nevnte tenåra. Så det satt langt inne å ta den telefonen og innrømme overfor dem at jeg hadde arvet genet. Men heldigvis blir man voksen og skjønner hvilke muligheter det gir! De har i alle år finkjemmet loppisene i Søndre Vestfold og nå har de blitt mine agenter der nede (når jeg ikke tar turen selv). De vet hva jeg er ute etter og legger det de kommer over som de tror jeg vil like på toppen av sitt eget lass. Tilogmed pappa stikker innom stoffavdelingen for å sjekke når han en sjelden gang er på jakt alene - det er egentlig han som er den store loppiskongen hos oss, nemlig. Bare se hva han fikk med for litt lommerusk i Larvik for et par uker siden:

Gode, gamle honningspann i upåklagelig stand! De blir nok multespann i Finnmark med tida, men inntil videre må vi finne en plass til i alle fall et av dem på kjøkkenet. Jeg så forøvrig et sånt på Åskollen - i antikkavdelingen - og smilte lurt til meg selv fordi jeg visste at pappa kom med to stykk dagen etter : D

Stoffavhengighet og sydille var det nok også i morsmelka, gitt - mamma har skapene fulle hun og, men er mest på jakt etter finere saker som lin, ull og silke. Nå har hun i tillegg øynene åpne for 70-tallet, kreppsengetøy og diverse annet. Sirkuskreppen over er fra Høie og i voksenstørrelse - tror rett og slett jeg kommer til å bruke det selv, det er ingenting som gir meg bedre søvn enn gamle, nyvaskdede, ustrøkne kreppsengetøy - så jeg er en av dem som ikke klarer å klippe i sånt!

Når vi først er i manesjen:

Dette er jo et lite gullfunn, da. Bittelite vatteppe/(dyne?) med et helt sirkus på!

Og til slutt et kreppsengetøy til og en gardin med morsomme kaniner.

Alt fra Agentene i Søndre Vestfold, altså : )

En bitteliten kjole...

...er ute på vift på min Eplabutikk God som Grønn. Den er sydd av en eneste liten duk (fra loppemarked, selvfølgelig...) og passer til jenter på rundt året. Størreslen er sånn cirka 80/86 og den er nok like fin som tunika siden jeg måtte korte noen centimeter på lengden for å få både forstykke og bakstykke ut av duken. Mønsteret fant jeg i et gammelt Alt om Håndarbeide-blad, men jeg synes det var altfor bredt så jeg tok inn en del i sidene.

Noen småfunn på tampen av helgen

Vi klarte ikke å holde oss unna loppis i dag heller, nei. Søndagsturen gikk til Vinderen som pleier å være bra. Etter tidsforvirring på grunn av klokkestilling (mobilen stilte seg selv, noe jeg ikke oppfattet så jeg stilte den en time ekstra tilbake...) kom vi en halv time etter åpning, så forventningene var mildt sagt labre. Og da blir man jo ekstra glad for et fint lite funn som dette i lekeavdelingen: papirduk med fargerikt og morsomt mønster som var vel bevart i plasthylsteret sitt. Noen som har gode forslag til hva jeg kan bruke det til? Min eneste idé er innpakningspapir, men synes egentlig det blir litt perler for svin...da må det i så fall bli til noen jeg vet setter ordentlig pris på det.

Stoffavdelingen var veldig utplukket, om det i det hele tatt hadde vært noe særlig der. De hadde nesten ikke fylt på siden i går, så det var litt skuffende. Men jeg var igrunnen ganske fornøyd med dette kjøkkenhåndkleet - det er "Persons kryddskåp" fra Almedahls designet av Astrid Sampe som fortsatt selges både som kjøkkenhådkle, metervare og mere til. Tok med et håndkle i irsk lin og, til høytiden etter jula. Plutselig er det påske, vet dere : )

Synes igrunnen det var rart at disse fortsatt lå igjen:

Fire pakker uåpnede Donaldservietter som ser ut til å være fra en stund før Disney ble altfor kommersielt. Kule - ikke minst på grunn av fargene!

Tilslutt en liten loppe som hadde hoppet av i helt feil avdeling, denne reddet jeg fra plasthjørnet på kjøkkenseksjonen og den skal bli fiiiine julegavelapper som jeg kan legge ut på Epla.

Som mange andre allerede har nevnt nærmer loppesesongen seg slutten nå, og det er igrunnen greit for meg. Man blir fort litt vel hekta og det tar mye tid å kjøre rundt, snuse seg gjennom haugene, vaske, stryke og sortere. Det betyr mindre tid til produksjon...men på den annen side, hva skal vi blogge om da? Får tenke på det mens jeg nyter resten av søndagskvelden i sofakroken. Ha en fin uke der ute!

En liten bunke og en hyggelig blinddate

Åskollen, norges største loppis - jeg hadde gledet meg en uke - men det beste jeg kan si om det er vel at jeg hadde et veldig trivelig møte med Anette alias Frøken Eplegrøt over stoffhaugen. Vi var skjønt enige om at den ikke skjulte noen gullfunn. Damene som solgte kunne heller ikke huske at de hadde sett noe skikkelig fargerikt 70-tallsstoff.

Som Anette også skriver var det et litt slitsomt loppis - sjeleglad for at jeg ikke hadde Balder på ryggen der gitt - de andre avdelingene fant jeg ingenting i.

Men ok, det var vel en grei stoff-fangst selv om den på langt nær kommer opp mot den fra forrige helg. Her er et lite utvalg av det fineste, er nok aller mest fornøyd med solsikkeduken, selv om den var litt i blasseste laget. Også var det mye fint barnesengetøy der, det skal de ha : )

 

I dag har loppeagentene i Larvik vært på besøk og kjørt kvisterask og satt igjen noen godsaker - mer om det i et eget innlegg senere!

Hjelmluer på Epla

Disse er nå ute for salg på min Eplabutikk God som Grønn. Klikk på bildet om du vil ta en nærmere titt : ) Og så vil jeg ønske mine første faste lesere god helg, utrolig hyggelig at dere liker bloggen min og at jeg kan inspirere litt tilbake så mye som jeg blir inspirert av alle fine blogger. I kveld venter norges største loppis i Drammen, så om ikke alt blir snappet foran nesa på meg blir det loppeinnlegg neste!

Ansiktsløft

Ikke dumt å komme hjem fra jobb til ny inngangsdør! Jeg ble storfornøyd med fargen og er sjeleglad for at vi ikke endte med aprikosfarget inngangsparti. Det holdt nesten på å skje, nemlig. Først bestilte vi den grønn, men så klarte jeg og Snekker'n å overtale Samboeren til å ta den fargen som var på døra som lå ute på nett hos Gilje (det er den nederst til høyre som heter Kameleon). For meg ser den fargen ut som den vi til slutt fikk på døra. Men nei, heldigvis ble vi bedt om å sjekke fargekoden dagen før døra gikk til maling og heldigvis sjekket jeg det grundig. Den fargekoden de hadde notert ned på fabrikken var overhodet ikke lik den fargen jeg trodde jeg så på nett. Dermed var det å ile til nærmeste butikk med fargeprøver og finne den riktige gul/okeraktige koden. For så å ringe Gilje og tigge om å endre enda en gang. Dama jeg traff på der visste med en gang hvilken dør det var snakk om og hadde lurt veldig på om denne kunden egentlig visste hva den drev med... Det var i siste liten, men koden ble endret nok en gang og dermed ble huset akkurat så blidt som jeg hadde sett for meg etter ansiktsløftningen : )

Synes denne døra passer perfekt til den ujålete tomannsboligen vår fra 1962. Karmen rundt skal males sort, det var Samboerens krav for å gå med på gul dør. Jeg prøvde å få ham til å ta et før bilde, men det glemte han. Derfor måtte jeg rote i arkivet fra i fjor rett etter at vi hadde overtatt huset.

Der er jeg med Balder i magen og Flüggermannen (som jeg kaller samboeren når han drar på seg malerhabitten) ved min side, og Gamledøra i bakgrunnen. Den passa fint til huset den og, altså, men var ikke helt tett lenger, kan man si. Da jeg kom ned trappa første morgen etter innflytting ble jeg møtt av en liten snøhaug på gulvet som ble liggende et par dager, brrrrr - nå, derimot, er det deilig innetemperatur i gangen og, så nå kan kulda og snøen bare komme!

En smule lei...

Med en liten gutt i huset innser jeg at vi må leve med smuler på gulvet i en del år framover, men det er jo lov til å prøve å gjøre smulefjerningsarbeidet så enkelt som mulig. Her er en idé til alle småbarnsfamilier:

1. Klipp en firkant i en fin voksduk. Firkanten bør være 10 cm større enn stolen barnet sitter i på alle kanter.
2. Klipp ut 5x5 cm i hvert hjørne for oppbrett av kantene.

3. Kast over kantene, er du en av de heldige som har en overlocker så bruker du selvsagt den.
4. Legg hjørnene rette mot rette og sy sammen.

Det går selvsagt an å sy skråbånd på kantene, men jeg synes
det er bare fint med litt røft uttrykk på slike ting. 

5. Voilá - en diger smulefanger!

Da blir det spennende å se i morgen tidlig om den fungerer etter hensikten. Jeg hadde tenkt at den skulle blitt litt mer firkanta - med kantene rett opp. Men nå tror jeg egentlig det er bedre at de henger litt utover. Den avrunda fasongen passer bedre til stolen. Dessuten fanger den opp mer, vet du ; )

En prikkete collage

Sesongen for den spiselige soppen er på hell - det blir ikke mer plukking i år - så nå må det bli sopp i andre former. Jeg har jo skjønt at jeg ikke er den eneste der ute som digger fluesopp - ikke som mat, selvsagt, men som pynt. Så i dag har jeg samlet et lite utvalg av de vi har i huset - det var en god anledning til å lære seg å lage collager i Picasa. Trenger det nå som jeg har blitt litt hekta på dette her.

Stoffet og de to lysestakene er fra loppis, den ene lysestaken er skikkelig plæstic, den andre er av tre og ser ganske så hjemmedreia ut. Stolen som Balder leker med tvang jeg Samboeren til å kjøpe med fra Kremmerhuset i Oslo på vårparten en gang, og juletrekulesoppen er fra Åhlens nå i høst. De to fine, ekte eksemplarene foreviget jeg i skogen "vår" i september.

Min desiderte favoritt er det lille fluesopplyset nede til høyre. Det fant jeg på skroterommet på loppiset på Korsvoll for noen år siden. Skroterommet er rommet hvor de plasserer alt de ikke klarer å kategorisere. Der kan det dukke opp virkelige gullfunn, jeg har kommet ut derfra med fliser fra 70-tallet, en Arabia emaljetekanne (den må bare ha havna feil...) og en fantastisk liten flykoffert i stoff fra 50-60-tallet. Og finner man sånne ting får man det veldig-veldig billig, for de som selger der synes selv de bare selger rask. Synes å huske jeg betalte en krone for sopplyset. Det er bittebittelite, to-tre cm høyt, og jeg tror det er et årgangslys, hvis man kan kalle det noe sånt... Tro meg, det skal bare tas fram og settes på hedersplassen hver jul og aldri brennes!

Du käre lille snickerbo - et skikkelig loppefunn!

Så var det helg igjen og et lokalt loppemarked å glede seg til. Hele familien spratt opp klokka sju, selv mor som kom hjem fra kveldsvakt ved midnatt... Jeg hadde nemlig en liten følelse av at det ventet mye snadder på Spikkestad ungdomskole. Men jeg hadde ikke i mine villeste fantasier sett for meg at lekeavdelingen skulle åpenbare denne skatten - Emils snickerbo' som lekehus i stoff. Det er nok ikke så gammelt, produsenten Micki selger fortsatt slike stofflekehus, men nå i Pippiversjon. Likevel...fikk det jo uansett for en tiendedel av prisen. Huset lå i originalpakningen (en slitt og godt teipet sådan) så jeg var rimelig sikker på at alt var intakt. Det var litt småslitasje på plastreisverket men de forrige eierne må ha vært ryddige og fingerferdige folk, for alle stengene var merket og de svake punktene fikset. Lett å sette sammen og støtt og fint som bare. Teltduken trenger en runde under strykejernet, men så lenge kunne jeg ikke vente med å få det opp. Verdens sterkeste Balder ("han løfter et hus!") var litt skeptisk til å gå inn i det først, men da han endelig torde tok det ikke lang tid før han skravlet i vei med alle de fine figurene. Og inne i det nye lekehuset sitt skal han få verdens fineste teppesovepose som mamma fant i stoffavdelingen!

Takk og pris at jeg fikk snappet til meg dette! Jeg hadde nemlig knallhard konkurranse der, fra et menneske jeg overhodet ikke så som en trussel da dørene åpnet. Jeg kunne hatt to slike nå, men hun nappet det andre i løpet av et nanosekund da jeg skulle legge dem sammen. Dessuten var jeg et halvt sekund for sein på et fantastisk dynetrekk - som jeg riktignok fikk snappet putevaret til foran nesa på henne (nesten bakerst til høyre på bildet). Vi gikk der og fant skatter annenhver gang bortover benkene. Bortsett fra det oransje-rødblomstrete kreppdynetrekket fant hun andre et veldig fint stoff med jordbær og diverse som hadde blitt supre småkjoler... Og den dama la ikke fra seg noe, nei, hun var minst like målbevisst som meg. Sukk, sukk...men ærlig talt, jeg KAN ikke være misfornøyd med dette:

Jeg tok to runder i stoffhaugen og det er jeg glad for, for det dukket opp mye fint andre gangen og. Prisen for det hele: 130,-. Teppeposen "tok de litt for" som de sa, og med det mente de 40 kroner. Jeg var klar for å gi minst det dobbelte... Teltet kostet 50,- sammen med et Bamseludo hvor tilogmed spillereglene fortsatt var med. Det er jo egnetlig også et supert loppisfunn så at jeg ikke gadd å ta bilde av det sier vel mest om den høye kvaliteten på resten av loppekuppene. Som prikken på loppelasset tok jeg med nok en Erik Kold-boks fra kjøkkenavdelingen. En litt annerledes en som rett og slett skal brukes til det det står på den at den er til. Dama skulle ha hele fem kroner for boksen, hihi...og dermed må jeg bare utrope vårt lokale Spikkestadloppemarked som høstens vinner for meg så langt!!

Jeg rakk en tur innom loppemarkedet på Ullevål før jobb. Det var en av favorittene da vi bodde i byen. Men nå ble jeg bare i dårlig humør av det. Jeg var jo fullt klar over at stoffavdelingen ville være renset for det jeg egentlig kikker etter, men fant nå noen småmorsomme småduker å plukke meg seg - problemet var prisen. Dama der skulle ha hundre kroner for sju-åtte stykker. Det er det jeg gir for en pose full ute i provinsen. Jeg hadde tenkt at tjue-tredve kroner var en rimelig pris. Motvillig lot hun meg til slutt få det for seksti - så da kjøpte jeg, men har tenkt i ettertid at jeg burde latt være. Altfor dyrt - jammen godt vi har flytta ut av hovedstaden.

Ny kjole på Epla



To fine rødruteblomstrete småduker som jeg fant på loppemarked forrige helg har allerede blitt en kjole til salgs på Epla. Du finner den her. Også er det jo snart på tide å begynne å tenke på julegavene, hva med noen ekstra fine julegavelapper i år? (klikk på bildet)